Vi trenger kjernekraft i Agder nå!

Kjære kommunepolitiker. Som mange andre i din jobb, bekymrer du deg sikkert over høye strømpriser, fraflytting og økende global oppvarming. To lange år har gått, hvor strømprisene har spist en stadig større andel av innbyggernes lommebok. Det er det mange grunner til, men én av dem er for lav kapasitet i strømnettet. Vi har ikke lengre råd til å satse utelukkende på en form for strømproduksjon som slutter å fungere om det blåser eller regner for lite. Norge og Agder trenger kjernekraft nå! Ved å si ja til kjernekraft i din kommune, kan du sørge for at dette blir virkelighet.

Kjernekraftverk har mange fordeler. For det første er dette grønn energi. Det eneste klimaskadelige utslippet skjer under utbygging. Et kjernekraftverk kan nemlig sammenlignes med en stor vannkoker, og det er kun vanndamp som slippes ut under produksjon. For det andre, bruker det lite areal. Ifølge en studie ledet av Jonas Kristiansen Nøland ved NTNU, produserer et kjernekraftverk omtrent 6.7 TWh/km² inkludert sikkerhetssonen rundt. Et vindkraftverk på land derimot, produserer 2.5 TWh/km² (Nøland et al., 2022). Et kjernekraftverk av typen «små modulære reaktorer» (SMR) produserer mindre energi enn en fullskala kjernekraftverk, men i gjengjeld bruker det mindre plass, kan masseproduseres for å få ned prisene, og kan plasseres i fjerntliggende områder (https://snl.no/sm%C3%A5_modul%C3%A6re_reaktorer ). For eksempel vil én av modellene ha 300 MW effekt, og bruker 0,026 km², som tilsvarer ca. 3 fotballbaner i inngjerdet areal (https://aris.iaea.org/PDF/BWRX-300_2020.pdf ).

Etter Tsjernobyl-ulykken, sitter frykten for nye ulykker langt inne i margen hos mange. Men det er viktig å huske på at dagens teknologi er kommet langt siden den gang! Tsjernobyl-kraftverket var bygget på en modell fra 1940-tallet, som hadde sikkerhets- og konstruksjonsfeil (https://snl.no/Tsjernobyl-ulykken ). Kjernekraftverker har i dag en passiv sikkerhetsløsning som på en trygg måte stanser reaktoren i nødstilfeller (https://snl.no/passiv_sikkerhet_-_reaktorteknologi ). Dermed er en reaktornedsmelting langt mindre sannsynlig i dag. I tillegg er ikke radioaktivitet noe uvanlig. Vi er omringet av radioaktivitet hver dag. Faktisk, etter Fukushima-ulykken i 2011 var målt stråledose per time i Tokyo lik radioaktiviteten man får i seg av å spise én banan (https://www.nrk.no/urix/lave-straleniva-i-tokyo-1.7569500 ). Radioaktiviteten etter en ulykke er altså langt mindre enn det man tidligere har sett for seg.

Et SMR-kjernekraftverk kan være en løsning til mange av problemene du som kommunepolitiker bekymrer deg over. Et kjernekraftverk trenger arbeidere av alle slag: Elektrikere, rørleggere, yrkessjåfører, snekkere, ingeniører, arkitekter, kjernefysikere, og lista går videre. Med andre ord vil ikke et kjernekraftverk kun tilføre ansatte ved selve kraftverket - ringvirkningene rundt er også store. For en kommune med synkende befolkningstall vil dette være avgjørende. Videre vil det også automatisk komme flere skatteinntekter til kommunen din. Både selskapet bak kjernekraftverket og alle tilflytterne som kommer som følge av ny arbeidsplass bidrar med inntekter til kommunen, slik at du og dine kolleger kan skape enda bedre tilbud i deres lokalsamfunn. Ikke minst vil et kjernekraftverk bidra til økt kapasitet i strømnettet, som gjør at Norge ikke trenger å importere like mye strøm fra Europa. Dermed vil vi få lavere strømpriser i Agder, som vil gjøre økonomien lettere for de aller fleste.

Kjære kommunepolitiker i Agder. Verden står overfor historiens største trussel mot menneskeheten og kloden. Vi er nødt til å kvitte oss med fossile energikilder. Vi er nødt til å omstille oss til grønn energi. Men vi kan ikke la det gå ut over Ola og Kari Nordmann som allerede sliter med å få endene til å møtes. Vi kan ikke lenger vente med å gjøre det som er nødvendig. Jeg oppfordrer dere som sitter i kommunestyrene rundt om i fylket til å si ja til kjernekraft! Legg til rette for kjernekraft i din kommune, og signaliser til investorene hvilken lovende fremtid dette kan ha der du bor! Ved å vise interesse i ord og handling, kan vi aktivt legge press på regjeringen for å innføre kjernekraft i Norge. Slik som Roma, vil ikke et kjernekraftverk bygges på én dag. Likevel: Mine barn og barnebarn skal ikke lide av at dagens politikere ikke evner å tenke langsiktig. Dere har et ansvar for å ikke starte branner min generasjon blir nødt til å slukke. Det er på tide at dere tar det på alvor.

 Helena Bakkehaug Karlsen

Leder i Lyngdal KrFU

Kilder:

ARIS IAEA. (2019, 30. september). Status Report – BWRX-300 (GE Hitachi and Hitachi GE Nuclear Energy) USA. https://aris.iaea.org/PDF/BWRX-300_2020.pdf

Hofstad, K. (2019, 24. september). Passiv sikkerhet. Store norske leksikon. https://snl.no/passiv_sikkerhet_-_reaktorteknologi

Hofstad, K. (2023, 8. juli). Små modulære reaktorer. Store norske leksikon. https://snl.no/sm%C3%A5_modul%C3%A6re_reaktorer

Magnus, A. & Hessevik, J. (2011, 29. mars). Like lite stråling som frå ein banan. NRK. https://www.nrk.no/urix/lave-straleniva-i-tokyo-1.7569500

Salbu, B. & Reitan, J. B. (2023, 13. april). Tsjernobyl-ulykken. Store norske leksikon. https://snl.no/Tsjernobyl-ulykken