For å lykkes med omstillingen til det grønne skifte og utslippsreduksjon i norsk industri, er det avgjørende å legge til rette for innovasjon og nyetableringer. Bedriftene som utvikler løsninger på Norges største utfordringer, må oppleve smidighet i systemet og politisk velvilje. Samtidig må vi erkjenne at overgangen til utslippsfri industri krever betydelige mengder energi, og derfor er det nødvendig å investere i fornybar energi og infrastruktur for å støtte denne overgangen.

Ifølge Zerorapporten 2023 er mangel på nettkapasitet på kort sikt den største utfordringen for elektrifiseringen av transport og industri. Det er komplekst og tidkrevende å bygge nytt nett. Med svært høy og økende etterspørsel etter tilknytning, ligger nettselskapene, og spesielt Statnett, bakpå. Det står rundt 15 GW i kø for å koble seg til nettet. Tilsvarende kø for ny produksjon er en tidel av dette. Så for de som eventuelt lurte på om vi trengte mer strøm i Lister, så er svaret JA.

Det er forståelig at noen er skeptiske til å eksportere norsk strøm til Europa, spesielt når vi vurderer den stadig økende etterspørselen og behovet for energi her hjemme. Likevel er det viktig å se på dette spørsmålet i en større sammenheng og anerkjenne den gjensidige avhengigheten mellom Norge og andre land. Norge er ikke bare en betydelig eksportør av energi, men vi er også avhengige av import av en rekke varer og tjenester fra andre land. Dette inkluderer matvarer, medisiner, teknologi og andre nødvendigheter som bidrar til å opprettholde vår levestandard og økonomiske vekst. Dersom Norge ikke hadde hatt muligheten til å importere disse varene fra Europa og andre land, ville konsekvensene vært betydelige. Matvareprisene kunne økt dramatisk, da vi er avhengige av importert mat for å dekke en betydelig del av vårt forbruk. Dette ville ha rammet både husholdningers budsjett og næringslivets kostnader, og kunne ha ført til økt prispress og inflasjon. I tillegg ville vår evne til å opprettholde en stabil og velfungerende økonomi vært betydelig svekket uten tilgang til importerte varer og tjenester. Dette ville ha påvirket alt fra helsevesenet og utdanningssystemet til industri og infrastrukturutvikling. Derfor er det viktig å erkjenne at handel og samarbeid med andre land, inkludert eksport av energi, er en viktig del av Norges økonomiske og sosiale vev. Å balansere vår eksport av strøm med våre importbehov er avgjørende for å opprettholde en bærekraftig og velfungerende nasjonaløkonomi.

Ved å investere i og akselerere utbyggingen av vann- og vindkraft, kan vi ikke bare møte dagens energibehov, men også legge til rette for vekst og utvikling av nye næringer i vår region.

Selv om diskusjonen om kjernekraft er viktig og bør tas på alvor, må vi være realistiske om tidslinjen og utfordringene knyttet til en eventuell implementering. Kjernekraft er en lang og krevende prosess som vil kreve omfattende planlegging, teknologisk utvikling og samfunnsdebatt før den kan bli en realitet. I mellomtiden har vi allerede tilgjengelige ressurser i form av vann- og vindkraft som kan utnyttes umiddelbart for å møte energibehovet vårt og tiltrekke nye industrier til vår region. Det er avgjørende at vi starter utbyggingen av fornybar energi nå hvis vi ønsker å sikre en stabil og bærekraftig energiforsyning i fremtiden. Når bedrifter vurderer hvor de skal etablere seg, ser de først og fremst på infrastrukturmodningsgraden i området. Med dagens system for å skaffe kraft i Agder, står vi overfor betydelige utfordringer. Prosessen med å få tilgang til kraft er kompleks, med krav til store anleggsbidrag, uavhengig av om prosjektene er fullfinansiert eller ikke. Dette skaper unødvendige hindringer for både eksisterende og potensielle industrier i regionen. Derfor er det avgjørende at vi tar tak i disse utfordringene og legger til rette for en mer effektiv og tilgjengelig infrastruktur for kraftutbygging. Ved å investere i og akselerere utbyggingen av vann- og vindkraft, kan vi ikke bare møte dagens energibehov, men også legge til rette for vekst og utvikling av nye næringer i vår region.

Smiljana Divjak,

Daglig leder Ecofishcircle