Ordet Genocide - folkemord var ikke et ord før 1941.

Winston Churchill var meget bekymret i 1941 og da han sa: «Vi er i nærvær av en forbrytelse uten navn.»

Winstons Churchills ordvalg var en oppfordring til handling for Raphael Lemkin. Han var en ung jødisk advokat fra Lviv i Ukraina. Han satte umiddelbart i gang for å finne et ord for å beskrive den grufulle naturen til massemord.

Lemkin jobbet hardt og trodde at hvis han kunne lage et ord - hvis han kunne gi «forbrytelsen» et navn - ville det internasjonale samfunnet være i stand til å stoppe «forbrytelsen».

Lemkin fant fra til GENOCIDE - «folkemord» - ved å kombinere det greske ordet «geno», som betyr gruppe eller familier, med det latinske ordet «cide», som betyr drap.

Med fornyet energi fremmet Lemkin raskt ordet «folkemord» til det nyopprettede FN. Han hadde en konstant tilstedeværelse og «jaktet» på delegater for å snakke om det «nye ordet». Raphael Lemkin fikk endelig suksess i 1948, etter tiår med utrettelig arbeid. FN vedtok konvensjonen om forebygging og straff for folkemordsforbrytelsen - som han hjalp til med å utarbeide og lobbet delegater for å akseptere konvensjonen.

9. desember 1948 vedtok FNs generalforsamling folkemordskonvensjonen. Ukraina signerte som egen stat konvensjonen, og ratifiserte det i 1954. Holodomor er et av verdens mest tragiske folkemord.

I Ukraina led omtrent 7 millioner mennesker en menneskapt sultedød i årene 1932-1933.

Tallet er tragisk nok enda usikkert fordi det ble holdt skjult av sovjetiske myndigheter helt fra til 1991.

Den sovjetiske kollektiviseringen av jordbruket under Stalin ble gjennomført med harde midler. All landbrukseiendom, eiendeler og utstyr ble beslaglagt og plassert under de nye kollektivbrukene. Motstanden var stor, ikke bare blant kulakene (storbøndene), men også blant mange ukrainere som var i opposisjon til bolsjevikene.

Landsbygda ble fratatt all mat. Ikke bare ble alt kornet samlet inn, men dyr, grønnsaker og alt annet spiselig ble samlet sammen. Vinteren kom, og maten ble holdt tilbake. Resultatet var en av de verste sultkatastrofene verden har sett, og mange millioner mennesker døde av sult.

Alt korn ble eksportert av stalinregime og brukt til våpenfinansiering.

Johan Ludwig Mowinckel (22. oktober 1870 – 30. september 1943) var en norsk statsmann, skipsmagnat og filantrop. Han fungerte som Norges statsminister i tre separate perioder. Han ble stortingspresident i 1916. Han fungerte som handelsminister i 1921-1922 og utenriksminister i 1922-1923.

I september 1933 appellerte ukrainske offentlige personer til Johan Ludwig Mowinckel som leder av Folkeforbundets råd med anmodningen om å vurdere spørsmålet om den menneskeskapte hungersnøden i Ukraina.

Han tok iniativet til hjel og forklarte sin avgjørelse med at «livet til millioner» døde av sult ikke tillot ham å tie. Han sørget for at hungersnøden i Ukraina ble satt på rådets dagsorden. Ukrainske historikere hevder at Mowinckel tryglet det internasjonale Folkeforbundet om å handle og at han snakket fire ganger for å overbevise Folkeforbundets medlemmer. Resultatet ble at fire stemte ja, inkludert Norge blant dem, men det var ikke nok mot ti nei-stemmer.

Rådet bestemte seg for å vende ryggen til tragedien og leverte materialet til Røde Kors i stedet, som sendte en forespørsel til Moskva.

Tilbake kom svaret at det ikke var hungersnød der.

I et intervju med franske Matin sa Mowinckel: – Det letteste var å glemme saken i det hele. Materialet jeg mottok gjaldt landet som ikke en gang var medlem av Folkeforbundet. Men denne saken er en samvittighetssak, den gjelder millioner av liv.

I 1933 mottok den norske regjeringen et brev fra den ukrainske foreningen i Praha. De takket Mowinckel for støtten til millioner av ukrainere i nød.

Men Mowickel lyktes ikke med å få hjelpen fra til folket i Ukraina.

Og til tross for sitt engasjement for menneskeheten, døde Raphael Lemkin alene og pengeløs, i 1959, i New York. Bare en håndfull mennesker deltok i begravelsen hans. Han døde nesten like anonymt i New York som familien hans gjorde i nazistenes konsentrasjonsleire.

Kan vi stoppe dagens tragiske hendelser i Ukraina før det blir et lignende folkemord?

Kan vi stoppe dagens tragiske hendelser i Ukraina før det blir et lignende folkemord?

Temaet blir belyst i Lyngdal kulturhus lørdag 3. desember av dr. Liliia Honcharevych, Charge'd affær ved Ukrainas ambassad, Jan Kristensen, ordfører i Lyngdal og oss i Support to the people of Ukraine.

Per-Kaare Holdal,

for Support to the People of Ukraine