Riksantikvaren beklager Farsund kommunes rivevedtak for Storgaten 19. Farsund kommune oppfordres til å revidere sitt vedtak, og Riksantikvaren legger fram mange momenter som tilsier at dette vil være et klokt valg.
Riksantikvaren stadfester det Fortidsminneforeningen og mange andre lenge har påstått, nemlig at Storgaten 19 har stor verneverdi som del av bygningsmiljøet i Farsund sentrum. Huset er verdt å ta vare på, og Farsund kommune får en rekke råd som bør sees nøyere på og følge opp.
Selv om kommunen har en reguleringsplan som nåværende politiske ledelse og administrasjonen har ønsket å følge opp – slik de lenge har planlagt – så er det jo ikke sikkert at rivevedtaket var en klok beslutning. For vår del vil vi understreke at Farsund kommune slett ikke har fått noe påbud om å rive den omstridte bygningen verken fra Riksantikvaren eller Agder fylkeskommune. Det går an å legge rivevedtaket til side og se hva fylkeskommunen, nå med støtte fra Riksantikvaren, mener burde skjedd i denne saken.
Riksantikvaren har konstatert at Farsund kommune ikke har gjort noe som er formelt feil. Derfor finner de det tydeligvis vanskelig å sette foten ned med en innsigelse. Derfor er det nå opp til Farsund kommune.
Riksantikvaren gir kommunen gode argumenter for å snu. Det henvises blant annet til de miljømessige gevinstene ved oppgradering av eksisterende bygninger sammenliknet med nybygging. Utslippene ved rehabilitering utgjør bare halvparten av utslippene ved nybygging.
Riksantikvaren støtter fylkeskommunens vurdering i at reguleringsplanen fra 1995 ikke gjenspeiler dagens kulturmiljøfaglige vurdering verken av bygningen eller Farsund sentrum, og peker selvfølgelig på at Farsund sentrum er pekt ut som et verneverdig kulturmiljø av nasjonal interesse i Riksantikvarens NB!-register. Vi i Fortidsminneforeningen har konstatert at bygningsmiljøet i Storgaten i Farsund vil bli vesentlig fattigere uten Storgaten 19. Og der er vi sikre på at mange er enige med oss!
Det som burde skjedd, fremholder Riksantikvaren, er at det skulle vært lagt ned et midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen, i tråd med bestemmelsene i plan og bygningslovens § 13-1. Deretter burde eiendommen vært sikret vern gjennom bruk av generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jfr PBL § 11-9, punkt 7, eller gjennom en reguleringsplan.
Med slike krav ville kan hende en privat investor blitt møtt? Her vil Farsund kommune kunne bli kritisert i fremtiden, selv om ikke Riksantikvaren fant at dette var direkte feil. Bør ikke en kommune være ekstra forsiktig når den selv er både huseier og regulerings- og beslutningsmyndighet?
Bygningen står heldigvis fremdeles - og vi vil gjenta fjellvettregelen: Det er ingen skam å snu! Det vil være et fornuftig valg som Farsund kommunes administrasjon og politiske ledelse har ære av i fremtiden.
Karl Ragnar Gjertsen
Fortidsminneforeningen Agder avdeling