Når antisemittismen blir normalisert

82 år etter Krystallnatten hvor flere tusen synagoger ble brent, jødiske butikker plyndret og leiligheter eid av jøder rasert, oppleves antisemittisme som et alvorlig og økende problem. Mange jøder opplever det utrygt å bo i Europa. Den giften antisemittismen representerer lever i beste velgående. Hatet mot jøder er ikke avtagende. «Antisemittisme er ikke lenger begrenset til ytre høyre, ytre venstre og radikal islam, det er blitt normalisert», sa Moshe Kantor, leder for European Jewish Congress (EJC). Antall voldsepisoder og andre alvorlige handlinger rettet mot jøder verden over øker. Fysisk vold, trusler, vandalisme på privat eiendom og synagoger samt angrep mot gravplasser, monumenter og forsamlingslokaler er eksempler på slike hendelser.

Antisemittismen startet ikke med Hitler. Den hadde eksistert i hele Europa siden tidlig i vår tidsregning. Hitler brakte den imidlertid til nye høyder. Han brukte den og misbrukte den for alt det var verdt. Allerede rett etter at han kom til makten i 1933, startet han med boikott av jødiske forretninger. Det gikk heller ikke ubemerket hen i Norge. Mange trodde at antisemittismen var utryddet etter avsløringene av de mange millioner jøder som ble massakrert under 2. verdenskrig. Kunnskap om ett av de største overgrep i historien mot et folk skulle være nok for å sette en stopper for slike holdninger. Men historien har vist oss at slik har det ikke utviklet seg. Vi må igjen konstatere at årsakene til de antisemittiske hendelsene som stadig dukker opp i vårt opplyste samfunn er langt breiere enn krigshistorisk kunnskapsmangel. Antisemittismens gift og jødehatets evne til å overleve forteller oss at dette handler om noe som stikker langt dypere enn mangel på kunnskaper. Antisemittismens historie kan synes først og fremst å være historien om antisemittenes utfordringer og problemer. Gamle stereotypier av forestillinger om jødene som mektige og truende mennesker som arbeidet systematisk for å overta verdensherredømmet har fått overleve gjennom flere tusen år. Når problemene tårnet seg opp for majoriteten, ble det jødene som fikk skylden og rammet av hatet. Vi så det under 2.verdenskrig hvor Hitler pekte på jødene sammen med andre minoritetsgrupper som det største hinderet for å dyrke fram den reine rasen. Vi ser det samme skjer når arbeidsledigheten stiger i flere europeiske land.

Når antisemittisme blir normalisert, handler det ikke lengre bare om ytterliggående grupper på de politiske fløyene. Det handler om holdninger som har funnet grobunn blant den vanlige befolkningen. Nedgangstider, utenforskap og større forskjeller blant mennesker har ned gjennom historien vist seg å være faktorer som påvirker folks holdninger. Hatet som større forskjeller og utenforskap kan forårsake tar ofte former og gir seg utslag i negative holdninger og handlinger rettet mot jøder som etnisk gruppe. Der vi ser oppblomstring av antisemittiske holdninger følger ofte hat og en større tilbøyelighet til å bruke vold mot jøder med.
Antisemittismens årsaker ligger derfor ikke i hva jødene er eller ikke er eller gjør og ikke gjør, selv om den selvsagt også kan hente næring fra gruppekonflikter. Det dreier seg først og fremst om forestillinger, myter og skapte fiendebilder som har spilt en viktig rolle for majoritetssamfunnet i gitte krisesituasjoner: å gi forklaringer på uønskede hendelser og styrke og befeste egen identitet. Denne erkjennelsen er helt avgjørende for å motarbeide fenomenet.

Når vi i dag markerer Krystallnatten gjennom igjen å formidle budskapet «Aldri mer», gjør vi det fordi vi registrerer en betydelig økning i antisemittiske hendelser rundt om i verden. Behovet for å gjenta budskapet med en enda tydeligere stemme understreket den tyske presidenten Frank – Walter Steinmeier på årets Holacaust konferanse på følgende måte:

«Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi tyskere har lært av historien en gang for alle. Men jeg kan ikke si det når

... jødiske barn blir spyttet på i skolegården ... når grov antisemittisme er tildekket av antatt kritikk av israelsk politikk ... når bare en tykk tredør hindrer en høyreorientert terrorist i å forårsake blodbad i en synagoge i byen Halle på Yom Kippur.»

Hva har vi lært? Når flertallet av europeiske jøder opplever en økning i antisemittisme i sitt land, og en fjerdedel av den franske befolkningen aldri har hørt om Holocaust, kan ikke ropet om «Aldri mer» stilne. Når meningsmålinger i USA viser at to tredjedeler av befolkningen ikke vet hva Auschwitz er, og 22 prosent aldri har hørt om ødeleggelsen av europeisk jødedom som startet under Krystallnatten, må vi bruke anledningen til å tenne faklene våre i kampen mot antisemittisme også i 2020.

Hans Fr. Grøvan,

leder av Israels Venner

Les hele saken med abonnement