Det er 1 million pensjonister i Norge. Høstens valg angår alle, også oss eldre. For det handler om våre liv. Derfor er det viktig at vi stemmer. Blir vi hjemmesittere, er det andre som bestemmer.

Mange av oss som er født rett etter krigen har blitt pensjonister og kan langt på vei avgjøre valgresultatet. De fleste av oss er rimelig oppegående og vil selv bestemme hvordan vi skal innrette våre liv. Vi er ulike som andre, både i bakgrunn, helse og kultur. Men alderen gjør noe med oss. Mange trenger derfor offentlige tjenester.

Mange av oss som er født rett etter krigen har blitt pensjonister og kan langt på vei avgjøre valgresultatet.

Selvsagt må fremtidens eldreomsorg forholde seg til nye utfordringer. Men ikke alle gamle klarer å sette seg på skolebenken får å få innføring i bruken av internett. Denne kunnskapen er jo nødvendig for å følge med. Banken skal ha betaling hvis jeg kommer med regninger som skal betales. Kundebehandleren viser til at det er langt enklere å bruke nettbank! Men det er ikke så lett for en 90-åring å lære det. Og melding om trygd kommer ikke lenger i posten. Du må gå inn på nettet for å se om den har kommet.

Mange eldre som ønsker sykehjemsplass får avslag. De er for friske. Sitter alene hjemme. Har amputert et bein, har hjerteproblemer, er dement og venter på at en hjemmesykepleier skal stikke innom. Og den gamle er ofte innlagt på sykehus. Der er det godt å være. Hyggelige medpasienter og hjelpsomme ansatte er med på å gjøre livet lettere.

Når sykehuset melder til kommunen at vedkommende bør komme på sykehjem, men kommunen sier nei og mener at hjemmesykepleie får holde. Men hjemmetjenesten bryter stadig fartsgrensen. Går det for fort, øker faren for feil og farlige situasjoner. Og den eldre vet aldri hvem som kommer - hvis det da i det hele tatt kommer noen.

En verdig alderdom må bli mer enn fagre ord. For det handler om å leve. Trygghet og verdighet må prege vår eldreomsorg.

Derfor må det bli flere ansatte. Det skal være godt å bli gammel, også når vi selv ikke kan ta ansvar for vår alderdom!

Partiene kjemper om de eldres stemmer. Når jeg stemmer Ap er det fordi vi trenger en sterk offentlig sektor. Jeg vet at mange pensjonister ikke tror på valgløfter og lar være å stemme. Hjemmesitterne er jo landets største parti! Men lar vi eldre være å stemme, er det andre som får bestemme. Og det er kanskje ikke så lurt?

Knut Sand Bakken,

pensjonist og Ap-medlem