Nå skulle Einarsnes ha bugnet av storblomstrende, strålende gul gyvel. En gang for ikke mange år siden, gjorde Einarsneset det. Hit kom den viltvoksende gyvelbusken og fant sin nordligste grense her før den spredte seg videre nordover. Hele Einarsnes var begrodd av strålende gul blomsterprakt i juni. Hit kom det mennesker fra Østen, Amerika, Polen og hele Norge for å oppleve fargeprakten i det turkisblå havet, den gyllenhvite sanden og akkurat på rett dato den blomstrende intenst gule gyvelen.
Hele Einarsnes var et fritt område med dyretråkk og stier over alt for mennesker og dyr på tur på beina. Her var det ro og vakkert syn, duft fra hav og hei og musikk fra fugler, brenning mot sand og svarte fjell, vind i grønne strå og bugnende gul gyvel. Ved en av buktene sto et diskret skilt om å slå av mobiltelefonen. Et samlet kommunestyre hadde godkjent en søknad om å få en del av Einarsneset fritt for mobiltelefoni. Det er sant at naturen på Einarsnes har hatt en viktig funksjon for mental helse for folk som har brukt dette området.
Så kom det en tid da noen så på gyvelen som en innvandrende uønsket gjest. Vi kjenner argumentasjonen fra motstand mot menneskeinnvandring. I planteverden er det ikke annerledes enn at det offentlig er lagt ut svartelister over uønsket flora.
Billedkunstneren Barbro Raen Thomassen har kommentert det i flere bilder med planter som motiv, overskrevet: Not wanted. Hun stiller spørsmål om menneskets kontroll av naturen der planter skal utryddes. På svartelista står både Rosa Rugosa, uønsket, om blomstene er aldri så duftende og nypene sunne og spise. Den rotekte, gamle klimabestandige mørke syrinen i hagen min er på svartelista. Må den virkelig vekk?
Det som noen kaller Jernbaneblomstene, som NSB sådde i ubevokste gruskanter langs jernbanelinjene, til strålende fargeglede for trafikkantene, lupiner i hvitt, rosa, blått og fiolett, skal vekk. Så også med Strandgyvelen. Det heter at den fortrenger andre mer stedlige arter. Et forskningsarbeide av m.a. Ursula Brandes viser visst det.
Så settes det i gang et gigantisk utrydningsarbeide på Einarsnes, under navn av å få tilbake den opprinnelige naturen. Så ble området gjerdet inn så landbruket kunne overta allemannsretten, og ha sauer gående på Einarsnes der det før var fri ferdsel i utmark. Under navn av universell tilgang, ble det laget stier for sykler, barnevogner og rullestoler. Stiene er lukket med stålgrinder hvor nederste bjelke sperrer for rullestolen. Det som før var et åpent landskap under naturens endring med storm som endrer strendene, planter som endrer veksten, fugler som fant reirplass. Det er nå et sauebeite med gjerder som dominerer landskapet og styrer tilgangen til naturresursene for den som mente at allemannsretten var en lovfestet rett, og som en gang i tiden opplevde den frie tilgangen til Einarsneset som viktig.
Det er nå et sauebeite med gjerder som dominerer landskapet og styrer tilgangen til naturresursene for den som mente at allemannsretten var en lovfestet rett, og som en gang i tiden opplevde den frie tilgangen til Einarsneset som viktig.
Ta en tur til Einarsnest. Se landskapet der gyvelen er vekk. Lukk øynene. Se for deg dette grå landskapet med tett i tett av strålende gule gyvelbusker nå i juni.
Lev på den forestillingen.
Se hjem til hagen din. Går du med på at de flotte lupinene, rosenhekken av duftende rosa rugosa du lager nypepure fra, de gamle syrinene som blomstrer nå, skal vekk?
Alfred Vaagsvold
– Skal ikke ha blomstrende gyvel
Skal fjerne 400 dekar med gyvel
Hentet inspirasjon fra lokalt skogprosjekt