Dette innlegget ble først publisert i Østlandets Blad.
Tidligere redaktør i Østlandets Blad, Harry Harsson, la grunnlaget for det som seinere ble Redaktørplakaten. Avtalen som sikrer redaksjonell uavhengighet, fylte 70 år søndag 22. oktober..
I samtaler med redaktører utenfor Norges grenser, registrerer vi ofte det samme reaksjonsmønster når vi forteller om Redaktørplakaten og at prinsippene i plakaten er lovfestet i Norge; en blanding av begeistring og vantro.
Hva er egentlig så oppsiktsvekkende? Først og fremst handler det om at medieeierne, gjennom en helt frivillig avtale, har gitt fra seg store deler av styringsretten sin.
Den direkte foranledningen til plakatens fødsel var utformingen av nye vedtekter i Østlandets Blad i 1947. Der het det nemlig at redaktøren forutsettes å dele sitt blads grunnsyn og formålsbestemmelser, og at han var forpliktet til å trekke seg tilbake dersom han kom «i uløselig konflikt med avisens grunnsyn».
Til gjengjeld fikk daværende redaktør i Østlandets Blad, Harry Harsson inn en formulering i sin kontrakt om at «…ansvarlig redaktør (skal) ikke la seg påvirke av styrets eller styremedlemmers særinteresser i forhold som vedrører redaksjonelle spørsmål.”
Da styrelederen kort tid etter ble involvert i en konflikt om levering av halm, oppsøkte han Harsson, og ba ham om å gå ut med en oppfordring som forsvarte styrelederens interesser. Harssons svar var kontant: «Gå hjem og les bestemmelsene i min kontrakt!»
Dette ble starten på det som er plakatens kjernebestemmelse: «En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.»
Etter at Norsk Redaktørforening var stiftet i 1950 tok det ikke lang tid før spørsmålet om å gjøre bestemmelsene fra Østlandets Blad til mer generelle prinsipper for reguleringen av forholdet mellom redaktør og eier. Det tok to år før Norsk Redaktørforening og daværende Norske Avisers Landsforbund (nåværende Mediebedriftenes Landsforening) kom til enighet.
I de sju tiårene som har gått siden plakaten ble undertegnet i 1953, har avtalens posisjon blitt styrket. Ved den første revisjonen i 1973 ble rettighetsperspektivet understreket ytterligere. Samme år ble det i en arbeidsrettsdom slått fast at plakaten hadde rettslig status. I 2004 ble plakaten gjort kjønns- og medienøytral, og fra 2009 ble kjernen i plakaten lovfestet. Vi er ikke i tvil om at lovfestingen har styrket redaktørens rolle.
Dagens utgave, med et modernisert språk, ble undertegnet i Tromsø for fire år siden. De siste årene har betegnelsen «redaktørstyrte medier» blitt et begrep som brukes stadig oftere. Det er et presist begrep som forklarer hva det handler om – det er redaktøren som har ansvaret for mediets innhold. Frihet og ansvar må hører sammen. Redaktøren er forpliktet til å ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet og skal også fremme «en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.»
Det er store ord, og de er viktige å løfte fram. For selv i verdens mest pressefrie land opplever vi dessverre at prinsippene i plakaten blir brutt. Som oftest skyldes det mangel på kunnskap og mangel på rollebevissthet – ofte fra ferske eierrepresentanter. Det kan også skyldes manglende bevissthet hos redaktøren. I den årlige redaktørundersøkelsen som vi gjennomførte blant våre 800 medlemmer i 2022, oppga 15 prosent av de ansvarlige redaktørene at eierne hadde opplevd problematisk innblanding fra eierne. Norsk Redaktørforening bistår med råd til redaktørene, og sammen med våre medlemmer bidrar vi ofte til opplæring av eierrepresentanter. Men det trengs mer kunnskap, og sammen med Mediebedriftenes Landsforening og øvrige utgiverorganisasjoner, ønsker vi å arbeide aktivt for økt bevissthet rundt disse prinsippene framover.
I tillegg ønsker vi å dele prinsippene i Redaktørplakaten utenfor Norges grenser. I verdens mest pressefrie land har vi mye å være stolte av. Men det forplikter. Redaktørplakaten fortjener å bli snakket om.
Redaktørplakaten fortjener å bli snakket om.
Den beste måten å hedre denne unike jubilanten på er ved aktivt å dele kompetanse og erfaringer. Hittil har plakaten kun vært tilgjengelig på bokmål og nynorsk, nordsamisk og engelsk. I tiden som kommer vil plakaten bli oversatt til en lang rekke andre språk. På Redaktørforeningens høstmøte 1. november feirer vi med oversettelse til sørsamisk, lulesamisk, ukrainsk og russisk – og flere oversettelser er på vei.
Sammen med Vær Varsom-plakaten utgjør Redaktørplakaten det viktigste grunnlaget for frie og uavhengige medier i Norge. Fra utenlandske kolleger får vi ofte spørsmål om hvorfor norske medieeiere er villige til å gi fra seg så mye av styringsretten til redaktøren. Svaret er enkelt: Fordi journalistikk som du kan stole på, er en utmerket forretningsmodell.
Tora Bakke Håndlykken,
styreleder i Norsk Redaktørforening
Reidun Kjelling Nybø,
generalsekretær i Norsk Redaktørforening