Åpent brev til klima og miljøminister Espen Barth Eide

Du var i Montreal Barth Eide og skrev under naturavtalen. Den er en milepæl for bevaring av verdens natur, og markerer et veiskille i global naturpolitikk. Den 19. desember uttalte du til NRK: «Nå er det naturens tur. Nå har vi klart å plassere naturen og biologisk mangfold på samme nivå som arbeidet mot klimakrisen. Vi har en klimakrise og en naturkrise, og de kan bare løses i fellesskap. Nå skal vi følge den opp hjemme hos oss….».

Det var klar tale og mange er forventningsfulle. At tap av natur og artsmangfold er like påtrengende å stoppe som klimakrisene, er nye toner fra regjeringen. For den omstillingen «Det grønne skiftet» som regjeringen har forespeilet oss, er teknologioptimisme uten å balansere visjonene mot de naturødeleggelsene den grønne veksten vil påføre landet. Her mangler din stemme som statsråd for naturen.

I 2001 sa statsminister Stoltenberg at tiden for utbygging av større vassdrag er over og i 2019 skrotet statsminister Solberg rammeplanen for den gigantiske vindkraftutbyggingen. Det var motstand i lokalsamfunn væpnet med kjærlighet og respekt for naturens egenverdi og naturens betydning i klimakampen som til slutt ga de to epokegjørende naturseirene som nå synes å være i spill.

For i det foregående året har få andre partier enn Ap tatt til orde for en mer storstilt utbygging av vindkraftanlegg, noe regjeringens energikommisjon har fulgt opp i rapport med det talende navnet «Mer av alt», klare signaler som Norwea, vindkraftbaroner og den internasjonale storkapitalen nok applauderer.

Har du en stemme om vindkraftutbyggingen, Barth Eide, 92 nye borelisenser i Barentshavet og Norskehavet, kampen mot store rovdyr, at gruveindustrien skal få bruke laksefjorder som avfallsdeponier, gigantiske motorveier osv.? Ja, ny motorvei over Mjøsa har du nylig uttalt deg om, at naturreservatet «Lågendeltaet» må få ny firefelts motorvei med fart 110 km/t. Det er dypt tragisk at du går til angrep på det sterkeste rettsvernet naturen i Norge er gitt.

Så til Agder hvor natur står i fare for ødeleggelser uten sidestykke i historien. Etter besøk av Støre, Vestre og Vedum har Agder fått vite at landsdelen skal bli et «grønt industrieventyr». Det er nok ikke bare i Agder at vekstoptimismen kan få dramatiske konsekvenser for natur. Ordførere og næringslivsaktører står fram på rekke og rad med euforisk begeistring over det eventyret som skal overrisle Agder med batterifabrikker, datalagringsanlegg, råstoffuttak, havneutbygging, næringsarealer, kraftanlegg, motorveier og havvindindustri. Utbyggingsplaner som fram mot 2050 vil forbruke 440 km2 natur, hvorav det fra «steinalderen fram til i dag» er bygget ned 370.Dette er opplysning og ordbruk som vi nylig fikk på et vannseminar i Kristiansand arrangert av fylkeskommunen.

Du bør uroe deg for hva denne vekstboomen vil kreve av natur, Barth Eide.  Regjeringen, ordførere og næringsaktører snur løftet til oss og naturen fullstendig på hode. Nå er det naturens tur i Agder til å bli ødelagt i et omfang som utfordrer forvalteransvaret i grunnloven og naturmangfoldloven. Framtidens innbyggere skal kunne nyttiggjøre og glede seg over naturkvaliteter som vi nyter i dag.

Statsforvalteren i Agder ber imidlertid kommunene om å begrense forbruket av natur, men møter liten forståelse, snarere det motsatte. Blant ordførere og i næringslivet er det irritasjon mot inngripen i kommunenes arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. Det lokale selvstyret vil vedta arealplaner uten hindring fra overordnet myndighet.

Nå går utviklingen i feil retning. Naturen og artsmangfoldet var bedre beskyttet i den rødgrønne regjeringen, ikke minst før Solbergregjeringen svekket fylkesmannens rolle.

Da SV ledet miljøverndepartementet, med strek under vern, fram til 2013, hadde fylkesmannen stor myndighet og autoritet i arealsaker, og gjennom statlig engasjement var det en rekke tiltak for å styrke naturvernet. Vi fikk naturmangfoldloven, postkortaksjonen, regjeringen hadde et mål om å stanse tap av biologisk mangfold, miljøverndepartementet stoppet planer som kunne føre til tap av utrydningstruede arter, innskjerping av byggeforbudet i strandsona.

Lokalt engasjement og medvirkning er viktig for å stoppe tap av natur og artsmangfold. Et godt tiltak kan være arbeidsgrupper i kommunene satt sammen fra næringsliv, politikk og frivillige organisasjoner med mandat til å styrke naturvernet og da tillegges reell innflytelse. Det initierte Ap i 1992 under navnet «Lokal Agenda 21» som var en nasjonal oppfølging i alle landets kommuner av den internasjonale miljøavtalen «Vår felles framtid» lagt fram i Rio.

Ja, etter Paris og Montreal står vi ved et veiskille i naturforvaltningen, men for å få resultater må vi løfte i flokk, folk og myndigheter. FNs naturpanel har fortalt oss at den viktigste grunnen til at jordens artsrikdom forsvinner, er ødeleggelse og fragmentering av natur, og Norge er dessverre ikke noe unntak noe den siste framlagte rødlista forteller.

Vi er hjertens enig med deg, Barth Eide- nå er det naturens tur! Derfor venter vi på vilje og tiltak som viser hvordan du som ansvarlig statsråd følger opp lovnaden du har gitt.

Med hilsen

Peder Johan Pedersen og Rune Sævre fra Naturvernforbundet Agder