En kirke for ateister?

Har Den norske kirke blitt en kirke for ateister? spør prest Knut Sand Bakken i et tilsvar til mitt innlegg i Lister avis, den 9. juni.

Bakkens omformulering er satt på spissen, men er ikke helt uten dekning. Men først og fremst er det slik Bakken skriver, at «tvil og tro, undring og drømmer» ikke passer veldig godt i skjema.

Forfatter Håvard Rem hadde et interessant innlegg i avisen Dag og Tid, for en tid tilbake. Her trekker han opp veldig lange linjer, nemlig ved å vise til at store endringer i måten vi ser og tolker virkeligheten på, også kalt paradigmer, synes å inntreffe med 500 års mellomrom. Det er lett å regne seg tilbake til reformasjonen og renessansen for siste store skifte. Han spør videre om vi er i et slikt skifte nå. Det skjer store endringer på svært kort tid.

Kirken opplever dette i høy grad ved lavere oppslutning om kirkelige handlinger. Og det gjenspeiles også i svar fra undersøkelser. Dette vil jeg tro kirken tar på høyeste alvor. Kirken er fortsatt viktig for mange mennesker, og det er verdt å tenke over hvorfor mange fortsatt forblir medlemmer, på tross av at de krysser av for «ikke-troende». Det er helt sikkert sammensatt, men kan også ha å gjøre med mangel på alternativer.

For Human-Etisk Forbund er livssynsfrihet og mangfold viktig. På mange av de mindre stedene og byene er det smått med alternativer til kirken. Det er ikke verdig, og det sammenfaller ikke lenger med mangfoldet i samfunnet. Med ny lov om tros- og livssynssamfunn er vi et steg nærmere, men det gjenstår mye som hver enkelt kommune må ta stilling til gjennom aktiv lokal politikk.

Dagfinn Ullestad,

regionlagsleder

i Human-Etisk Forbund, Agder

Les hele saken med abonnement