Ove Jan Ludvigsen har et innlegg 7/2 med mye smør på flesk, og det hadde holdt med 5-6 setninger for å få frem budskapet. Han koker nesten over av uttrykket «For så høyt…» fra Joh. 3:16 i ny Bibel-oversettelse, men tar feil med henhold til forståelse av norsk i denne sammenheng. Det betyr egentlig noe overveldende, nærmest uendelig, og er verken en gradering eller grensedragning, så den ballen kan legges død.

Men, dette med opphav, kilder, overlevering, oversettelser, det er ganske interessant når man blir litt som fariseere, så la oss dvele litt ved det.

OJL er opptatt av det ufravikelige, og bokstavtro dogmatikere er ofte det for det finnes kun én sannhet og det er deres egen. Vi ser det samme hos likesinnede innen andre religioner, ideologier, og for så vidt hvilken som helst oppfatning og hellig overbevisning hver enkelt måtte ha om noe.

Som kjent er det bare de dumme og de døde som ikke skifter mening, og historien viser hva vi har strevd (og strever) med når så mange gjør krav på å representere den eneste rette sannhet.

Bibelen på norsk er et resultat av en vandring fra hebraisk/koiné-gresk via latin, tysk, dansk, og til slutt moderne norsk. Innen hvert språk har det vært justeringer, tolkninger og nye oversettelser ut fra hvem som har skrevet og ment hvordan teksten skulle tolkes og forstås, så hvis man vil forholde seg helt bokstavtro til det OJL refererer til må man faktisk kunne lese første utgave på oldtidens verdensspråk – gresk. Derfra har det utviklet seg ulike forståelser og tolkninger blant de lærde uten noen konsensus, men uenighet, splittelser, maktkamper og forskjellige Bibel-utgaver som resultat.

Det er svært usikkert om det er apostelen Johannes som har skrevet evangeliet, brevene eller åpenbaringen (heller ikke motivet/agendaen), og som mye annet er kildene få og dårlige. I tillegg var forfatterens (med arameisk som morsmål) beherskelse av gresk ikke helt på topp og skrevet 60-70 år etter Jesu død, så den vandringen fra forfatteren skrev og til det havnet i bokhyllen til OJL har vært gjennom mange interessante stadier. Marie Antoinette sa aldri at hvis folk ikke hadde brød kunne de spise kaker. Hitler og nazistene var ikke initiativtagere til bygging av autobanen, og like ved meg finnes et sted som heter Makrellbekken fordi danske embedsmenn ikke skjønte Markskillebekken, og siden har det bare vært slik (og makrell lever jo ikke i ferskvannselver). Dette og mangfoldig annet fikk likevel feste som vedtatte sannheter, og vi skulle bare visst hvor mye annet vi er blitt matet med som ikke er korrekt eller ment annerledes.

Hvis ikke vi stilte kritiske spørsmål og snudde steiner hadde vi ikke kommet langt

Alt av verdens skrifter og overleveringer (sekulære som religiøse) må sees på med skepsis og faglig blikk. Hvis ikke vi stilte kritiske spørsmål og snudde steiner hadde vi ikke kommet langt, og dessverre sitter for mange av denne planetens innbyggere plantet i det de indoktrineres i fra fødsel og vokser opp og gror fast i. Frykt, underkastelse og redsel for å utfordre blir styrende med fortsatt ignoranse deretter. Naturlig nysgjerrighet, utvidelse av horisonten, forståelse om at ting kan ha flere sider, den undertrykkes og får dessverre konsekvenser for alt for mange andre.

Jeg vil gi OJL litt rett i at vi har utviklet et ekstremt overfladisk samfunn, der hovedfokus blir bankkonto, status, meritter og stamtavle og ekstra dopamin når man kan eksponere det for andre. Vi oversvømmes av innholdsløs «reality» med polarisering og drittslenging, «influensere» mest opptatt av oppmerksomhet om eget ytre og hjernedøde ytringer, og fornuft/substans som fortrenges.

Spørsmålet er ikke OM pendelen vil snu men NÅR, og med forhåpentligvis mer sosial interaksjon fra åpne og reflekterte sinn rundt essensielle ting somfor eksempel historie, univers, filosofi, samfunn, religioner, mennesket, utvikling, innsikt + + + .

Alexander Fleming (som oppdaget penicillinet) sa til sine studenter: «La ikke den herskende lære få tilklistre deres hjerner!»

Det kan være veldig greit å ha på veggen eller i bakhodet!

Larry Skaar