«Så er det påa`n igjen» - ingen anlegg for vind- og solkraft i naturen!

I 2019 ble rammeplanen for vindkraftutbygging i Norge skrinlagt av Solbergregjeringen etter at et samlet Storting hadde gitt uttrykk for klar motstand mot å påtvinge landet en nedbygging av villmark med vindkraftanlegg som verken befolkningen eller lokalpolitikerne ville ha.

I Agder som i resten av landet var det folkets engasjement som førte til at denne raseringen av landet ble stoppet. Lokalpolitikerne lyttet til sin befolkning og gjorde klare vedtak mot vindkraft. Saken er et godt eksempel på et velfungerende demokrati; fra et grasrotengasjement via lokalpolitikere til sentrale myndigheter.

Seieren synes imidlertid å bli kortvarig. Igjen er vindkraftaktører på ferde som i Grimstad der Trønder Energi og Zephyr har planer for to vindkraftanlegg over ca 20 km2, og i Kvinesdal og Birkenes arbeides det med planer for strømproduksjon fra solcelleanlegg over flere kvadratkilometer natur.

Et resultat av vindkraftsaken er at Agder har et bredt og sterkt nettverk med felles mål om å beskytte villmarka i fylket mot å bli industrialisert. Nettverket er i gang igjen mot de godt betalte profittjegerne for kraftbransjen som oppsøker både grunneiere og politikere med sine powerpoint-presentasjoner og lover gull og……  arbeidsplasser.

Og som i debatten forut for at rammeplanen ble skrotet, er den store trusselen et klimahelvete, energimangel og nå også høy strømpris. Vi må ofre natur blir vi fortalt. Men folk lar seg ikke lenger forføre og har gjennomskuet at det underliggende motivet nok er økonomisk interesse. Folk vil beskytte naturen slik at det framtidige Norge ikke skal måtte overta et rasert land. Norge har nok strøm, og kan fremskaffe betydelige mengder ny strøm gjennom tiltak som ikke ødelegger uerstattelig, ikke fornybar natur.

For 2021 viser tall fra SSB en rekordhøy strømproduksjon i Norge på 157 twh med et forbruk på 139; det vil si et overskudd på 18 twh! De apokalyptiske tilstandene som blir spådd for landet vårt med strømmangel, synes å være langt borte. Og «Det grønne skiftet» innebærer vel egentlig en livsstilsendring med mål om å redusere forbruket, og for strømbruk er det altså et eventyrlig, gledelig resultat for siste regnskapsår.

Det totale strømforbruket i Norge var 10.7 % lavere i november 2022 enn året før (SSB). For husholdningene var forbruket fram til september 15,3 % lavere enn 2021. Den høye strømprisen er nok den viktigste årsaken til reduksjonen. Eksemplet forteller om et betydelig potensial for å sluse el-kraft inn i strømnettet gjennom sparing. 10 % kan i sum utgjøre cirka 13 twh omtrent det samme som all norsk vindkraft gir.

Ikke bare kan vi spare strøm, vi kan også bruke strømmen smartere. Bygningsmassen i Norge har et samlet lønnsomt potensial for energieffektivisering på 13 TWh. Det viser en ny analyse fra NVE. Potensialet gjelder for småhus, boligblokker og næringsbygg. Når det gjelder å bruke strømmen mer effektivt, foregår det mye gledelig nyskapning, og gjennom å styrke ENOVA kan energieffektivisering utløse det potensialet NVE har kommet fram til.

Solkraft er i dag energieffektiv og kan gi betydelige bidrag til strømproduksjon fra anlegg på bygg og arealer som er regulert til byggeformål. Det er gjort beregninger om potensialet mellom annet i en rapport Multiconsult la fram i august 2022 presentert av «Byggeindustrien», sitat: «På egnede tak og fasader på forretningsbygg, hus, fjøs og garasjer kan det produseres 66 TWh strøm i året». Om en så tar med arealer som ligger brakk, er potensialet langt større. Det bør utvises en god porsjon forsiktighet med slike store tallstørrelser, men NVE ved Kjetil Lund bekrefter også at solkraft fra anlegg på bygg og arealer kan gi betydelig strømproduksjon.

Det er derfor provoserende når Agders kraftselskap Å Energi arbeider for et solcelleanlegg på Kvinesheia med ønsket areal på opp mot 15 km2. Området er i dag uerstattelig villmark hvor flere utryddningstruede arter har sine leveområder. Eierkommunene i Agder bør være svært ukomfortabel med Ås gigantplaner. Selskapet bør eventuelt leie flater for strømproduksjon og ikke bygge ned uerstattelig villmark. Når vi reiser rundt i Agder og ser tiltak som er etablert og klargjort for næringsutvikling, samferdsel, boliger m.m. må det være mer enn nok egnede flater for solstrøm.

Vi må tenke nytt og smart som Agder fylkeskommune og Søgne/ Kristiansand kommune har gjort i Søgne hvor det er bygget nytt, stort skolesenter, en storbruker av strøm. Senteret vil imidlertid produsere hele 850000 kw årlig fra solceller på tak, energibrønner m.m. hvorav halvparten er overskuddsstrøm ( kilde Søgne Fritidsnytt). Satsingen er et imponerende eksempel på nytenkning og omstilling.

Regjeringen ved Espen Barth Eide skal ha ros for etter Naturavtalen i Montreal å snakke om de globale miljøkrisene – klima, natur og artsmangfold som en utfordring som må løses sammen. Da har kommunene et særlig ansvar fordi de forvalter arealene og godkjenner bygg gjennom bestemmelser etter plan- og bygningsloven. I Agder har vi allerede forbrukt mer natur enn vi kan tillate oss. Det synes nødvendig å minne om forvalteransvaret som både Grunnloven og Naturmangfoldloven pålegger oss. De som skal bo og styre kommunene i Agder om 50 år, har like stor rett til å nyttiggjøre og glede seg over intakt og velfungerende natur som det vi har i dag. I Agder er det verken nødvendig eller anstendig å bygge ned natur med vind- og solkraftanlegg.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder