Boken «Mitt liv med Gustava» er en spennende biografi om en helt som har betydd enormt mye for både Finnøy og ikke minst for Lyngdal, egentlig for hele Norge og langt utover våre landegrenser har presten Gabriel Kiellands enorme engasjement satt dype og varige spor.

En mann fikk 58 år på denne jorden. Et relativt kort liv, men for et innholdsrikt liv denne presten hadde! Han rommet så mye denne mannen. En allsidighet man sjelden ser i dag. Han opplevde også både overflod og fattigdom helt fra barnsben av. Det gjorde nok mye med han å se at livet var skjørt. Han fikk et stort engasjement for de svake og fattige. Men hans usedvanlige store engasjement hadde ringvirkninger på særdeles mange felt. Dette var en mann som aldri vek unna motstand, han gikk rakt på, og vant stort sett frem med det han selv trodde var best alt i fra både stort til smått. Dette var en mann du ikke ville ha som fiende! Men fikk du han som venn, hadde du en god venn for livet.

Gabriel Kiellands ulike personlighetstrekk kommer frem som en rød tråd i denne boken. Hans integritet kunne ikke temmes.

Ole Paus synger i sin sang, «Det begynner å bli et liv dette her det begynner å likne en bønn». Det sitter jeg igjen med etter å ha lest boken. Jeg har fått et innblikk inni et stort og rikt liv som har bydd på det meste av både det gode og det vonde.

Gabriel Kielland var en storhet som hadde sine to prestetjenester i to bittesmå sokn under de ringeste kår. Finnøy var ett av de minste soknene i Norge. Guds veier er sannelig uransakelige. Han både bygde broer og brant broer overalt hvor han ferdes. Han var en spydspiss som Gud brukte i sin tid. Det handler ikke om kvantiteten av mennesker som skal betjenes, men om kvaliteten av nestekjærligheten ovenfor det enkelte menneske. Og her viste både Gabriel og hans familie hva som var Jesu-sinnelag. Jeg tror ikke Lyngdal noensinne har forstått hvilken stor mann Gabriel Kielland egentlig var. Uten han hadde vi aldri fått hørt om Gustava Kielland, og ei heller noen kvinnelige misjonsforeninger.

Jeg tror ikke Lyngdal noensinne har forstått hvilken stor mann Gabriel Kielland egentlig var.

Biografer kan være en vanskelig sjanger å skrive. Jeg leser likevel en bok som er grundig arbeidet med. En bok med mange ulike kilder, flere fine bilder og illustrasjoner som gjør denne boken til en lettlest og meningsfull bok å lese. Det er en god blanding av spennende innfall, og ikke minst er historiteten behandlet med dyp respekt av forfatteren. Det er en god variasjon i boken som gjør den til en unik lokalhistorisk-bok med Gabriel Kielland som den markante hovedpersonen han var. Han kalte selv Grundtvig for «Danmarks store geni». Etter å ha lest boken forfattet av Helge Alvin Rosfjord, så vil jeg kalle Gabriel Kielland for «En av Norges største skjulte perle og geni».

Runar Foss Sjåstad,

spesialprest Farsund/ Lista