Han var god så på godhet, men det kom oftest til uttrykk som selvgodhet.

Hun sto opp for rettferdighet, men satt igjen med selvrettferdighet.

Hun var ei opptatt kvinne, men var mest opptatt av seg selv.

Han ville praktisere justis, men i praksis ble det helst selvjustis.

Han skrøt uhemmet, men andre oppfattet det nærmest som uhemmet selvskryt.

Hun tenkte på sin neste; ikke nå, men neste gang, kanskje.

Nå gjaldt det hennes eget beste.

Trond Evenstad