Ernst Nylund, opprinnelig fra Vigeland, men har bodd i Lyngdal siden 1989, har nå utgitt bok om sitt liv med tittelen «Livets berg- og dalbane». Her forteller han om ungdomstiden, det voksne liv, ekteskap, jobb og familieliv. Siste kapittel handler om skader som parkerte han i rullestolen og hans kamp mot helsevesenet.

De som var unge rundt 1970-1980 vil virkelig ha glede av å lese denne boken. Her er det mange av den eldre generasjonen som vil kjenne seg igjen.

Ernst gir et usminket bilde av hvorledes det var å være ung på den tiden. Den gang var det ingen mobiltelefon eller sosiale medier. Det var en sorgløs livsstil. Ungdomsgjengen traff hverandre og det var spontan moro som de rett og slett fant på der og da.

Men boken har også en mer alvorlig side. De tar for seg helseskadene hans. Det hele begynner i april 2009 da han kappløper med en venn og skal hoppe opp på en mur på 1 meters høyde. Han får da en strekk som er smertefull. I helsevesenet får han kun beskjed om å trene, de fanger ikke opp at han har fått en muskelruptur og treningen han blir foreskrevet gjør ham uten unntak verre, slik at i 2011 må han begynne med krykker og i 2012 med rullestol.

I 2013 ble han som den første i Norge operert for denne rupturen. Operasjonen var tilsynelatende vellykket og han kunne begynne å gå igjen helt forsiktig. Men det skulle ikke vare lenge. Fire måneder senere var han tilbake i rullestolen og smertene var mer intense enn noensinne.

Slik har årene gått frem til i dag. Han har hatt gode perioder hvor han kunne fungere noenlunde normalt. Men stadige tilbakefall har gjort at han i dag er helt avhengig av rullestol.

Boken er lettlest og til tider morsom, men siste del om skade og helsevesen får en til å undres på om det norske helsevesen er så perfekt som mange tror.

Siste del om skade og helsevesen får en til å undres på om det norske helsevesen er så perfekt som mange tror.

Boken tegner også et bilde av en mann som har en sterk vilje, og aldri har tenkt å gi opp kampen for å bli frisk. Flott julepresang for de som ønsker lokalt lesestoff.

Svein Syvertsen