I Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra oktober 2014, ble det anbefalt å øke intensivkapasiteten i Norge til 1400 plasser. Det ble aldri gjort. I følge Aftenposten var det 289 intensivplasser i mars 2020 da corona-pandemien begynte i Norge. I mars 2021 var det 278 intensivplasser, altså 11 færre. At antallet intensivplasser fortsatt var på 278, ble bekreftet av divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i desember 2021.

Erna Solbergs regjering anslo at Norge vil bruke 131 milliarder kroner på pandemitiltak i 2020 alene. NAV uttalte i desember 2021 at de har hatt økte utbetalinger på 67 milliarder kroner. Pandemi-kommisjonen som ble nedsatt av forrige regjering, estimerte at de totale kostnadene til pandemien i Norge, ville bli på 330 milliarder kroner. Hvis en brøkdel av disse utgiftene til nedstengning hadde blitt brukt på å oppbemanne helsevesenet, kunne vi ha unngått i alle fall nedstengningen i 2021, og kanskje andre nedstengninger, som følge av smitteverntiltakene stortingspolitikerne innførte under covid-19-pandemien.

Heller ikke den røde regjeringen til Jonas Gahr Støre har økt antallet intensivplasser. Til tross for at 20 % færre pasienter ble innlagt på sykehus med alvorlige luftveisinfeksjoner i desember 2021 sammenlignet med desember i årene 2017, 2018 og 2019 før pandemien, stengte Støre-regjeringen ned Norge, angivelig for å beskytte helsevesenet fra å bli overbelastet.

I stedet for å umiddelbart øke antall intensivplasser for å unngå nedstengning av samfunnet da Jonas Gahr Støre ble innsatt i 2021, valgte hans regjering å be om enda en ny utredning. Erna Solbergs regjering gjorde det samme ved starten av pandemien, da hennes regjering bad de regionale helseforetakene om å utrede behovet for flere intensivplasser.

Tydeligvis er det ikke mulig å øke antall intensivplasser i Norge, selv om man stadig utreder det. I desember 2022 ble det igjen bekreftet at Norge har 278 intensivplasser. At det norske helsevesenet er overbyråkratisert og lite fleksibelt, har blitt bekreftet i dette eksempelet. Verken høyresiden eller venstresiden på Stortinget klarer å styre det norske helsevesenet på en god måte.

Liberalistene vil redusere de mange byråkratiske leddene i det norske helsevesenet, og endre det i retning av det sveitsiske og nederlandske helsevesenet. Som en bivirkning vil sannsynligvis helsekøene også bli betydelig redusert - slik vi ser i Sveits og Nederland.

Jan-Øyvind Lorgen, politisk nestleder i Liberalistene

Kenneth Tolås, leder i Liberalistene Agder