I 1942 blei to tyskere drept av norske motstandsmenn i Telavåg. Nazistene tok en grusom, kollektiv hevn over det lille stedet. Alt av boliger og hus blei ødelagt. Menneskene der havna i konsentrasjonsleirer eller i fangenskap. Mange overlevde ikke.
Dette diktet, skrevet av Inger Hagerup til en liknende hendelse i Vesterålen noe tidligere, kan passe godt på de norske følelsene den gangen:
«De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
***
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
***
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
***
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.»
Så er det opp til hver enkelt leser å tenke dette inn i dagens kriger.
Vennlig hilsen
Terje Briskelid, Spind
Så er det opp til hver enkelt leser å tenke dette inn i dagens kriger.