En viktig grunn til at jeg ofte går til gudstjeneste i Den Norske Kirke, er orgelmusikken. Orgelet regnes som musikkinstrumentenes dronning. Hver eneste tone i musikken kommer fra sine egne orgelpiper. Det er instrumenter i instrumentet, orgelpiper som er stemt til hverandre og som får lyd fra luft som vibrerer som i fløyter. Et middelstort orgel kan ha halvannet tusen piper. Noen av disse kan gi lyd over, og også langt under, det som er hørbart for menneskets øre, men oppfattbart likevel. Fugler og dyr kan høre de dypeste og høyeste tonene utenfor vår mulighet, så hele skaperverket er inkludert i orgelmusikken slik den er definert del av en skaperteologi. Musikken fyller lokalet og lager en akustisk helhet som griper kroppen, ikke bare øret til den som hører.
Musikken fyller lokalet og lager en akustisk helhet som griper kroppen, ikke bare øret til den som hører.
Pipeløse orgler som får sin musikk gjennom høyttalere, kan likne på klangen til et pipeorgel, men er å betrakte som egne instrumenter. Ikke noe stereoanlegg eller høytalersystem kan erstatte den akustiske totale lydopplevelsen som et pipeorgel presterer.
Gudstjenesten begynner presis som i en konsertsal, teater eller en universitetsforelesning. Det gjelder å komme på tiden for å få med seg preludiet. Det er musikkstykker som er utvalgt til denne funksjonen at de skal innlede liturgien og være en del av evangelieforkynnelsen. Felles sang til orgelmusikk er en helt annen opplevelse enn sang til noe annet instrument. Dette har Per Inge Almås tatt folk med på gjennom flere kveldsprogram med felles salmesang i Vestbygda kapell. En institusjon i formidling av musikk og korsang er Bryan Breidenthal, bare for å nevne noen av de vi skal takke.
Gudstjenesten avsluttes med postludium. Før reiste folk seg og gikk ut av kirken mens organisten spilte. Nå ber presten oss sitte ned og høre musikken. Før skravlet folk under orgelmusikken. Nå er det stille for orgelmeditasjon.
På Lista og i Farsund er det tre pipeorgler i ulik størrelse. Det største i Farsund, egner seg til konserter med større repertoar, i Vanse er det en utrolig akustikk. Hva med det minste i Vestbygda kapell? Jeg spurte komponisten Sverre Eftestøl om han kunne fremføre sine verk med full respekt for verket på det lille pipeorgelet i Vestbygda. Han svarte ved å holde en konsert der med egne verk. Dr. Albert Schweizer skal ha sagt at han foretrakk å spille på mindre orgler. Kantor Gretje van der Wahl spiller Bach på orgelet i Vestbygda så det griper som i en stor katedral.
Langfredag kveld skal organisten Wim Trenuriet holde konsert på orgelet i Frelserens kirke i Farsund. Det er fra 2004 bygget av brødrene Reil. Det er lang tradisjon for at Wim tar oss med i lidelseshistorien med orgelmusikk som meddelelsesform. Kirken som konsertlokale bryter ikke med kirken som vigslet sted for gudstjeneste.
Opplevelsen av musikk har en egen plass i hjernen. Den er ofte uforstyrret når annen persepsjon er forstyrret. Derfor er musikk for eldre viktig. Barn har jeg sett sitte på kirkegolvet aldeles betatt av «Toccata og fuge» eller rett og slett organistens frie improvisasjon over «Happy birthday to you»!
Med vennlig hilsen
Alfred Vaagsvold