Vi vil, vi våger - igjen

Mange har kanskje opplevd det samme som meg: At innbyggere i våre nabokommuner omtaler Lyngdal som en ja-kommune. Lyngdal er en kommune som våger, satser og får det til. Ikke sjelden følger de samme personer opp med: Kunne ønske det var slik i vår kommune også. For politikerne i Lyngdal blir utvilsomt lagt merke til. Ofte på en veldig positiv måte. Akkurat dette var jeg selv spent på idet jeg ble en del av kommunestyret for 8 år siden. Stemte det virkelig at Lyngdals politikere var så offensive? Det viste seg å stemme. De ulike sakene ble lagt frem, behandlet på en god måte og stemt over. Etterpå hadde alle respekt for resultatet. Vi var samlet og så positivt på veien videre.

I denne perioden opplever jeg imidlertid en viss endring. Jeg opplever at det oftere enn før brukes unødig energi på kritikk av gamle vedtak, kritikk av andre partier og noen ganger: Kritikk av personer. Dette er ingen tjent med. En slik endring virker mer splittende enn samlende. Og som kjent er vi sterkere sammen.

Et sterkt ønske fra min side er at vi utvikler Lyngdal sammen. At vi våger å ta valg uten og hovere i etterkant. At vi støtter hverandre og ikke støter hverandre. Dette gjelder særlig om valget skulle vise seg å innebære noen utfordringer som man ikke hadde forutset. Da er ikke tiden inne for å hovere. Da er tiden inne for å vise støtte. Slagordet vårt kan vi være stolte av: «Vi vil, vi våger.» Et slikt slagord har brakt med seg mye positivt i Lyngdal. Fordi det er offensivt. Det innebærer satsing og fremdrift. Som igjen innebærer at man risikerer litt. Men uten å satse blir det heller ingen utvikling. Som man sier i idretten: Man vinner sammen og taper sammen. Hvorfor skulle ikke dette gjelde i politikken også?

Jeg ønsker i disse valgdager at flest mulig stemmer KrF. Fordi vi ønsker uvikling. Vi vil og vi våger. Skulle dere stemme på et annet parti, håper jeg dere velger et parti som søker utvikling og ser fremover.

Lyngdal KrF

Børge Sundnes