«Menn, vi må alle sammen tørre å snakke om det»»

Hvert år blir cirka 18.000 menn rammet av kreft. Heldigvis overlever 3 av 4. Men for mange blir sexlivet aldri det samme. Det må helsepersonell tørre å være mer åpne om.

Det er mange temaer som er tøffe og vanskelige å snakke om i møte med pasienter som har fått en kreftdiagnose, og mange opplever det spesielt vanskelig å ta opp hvordan behandlingen vil påvirke sex- og samliv. Overlevelse har alltid vært det viktigste, men i dag har vi kommet så langt at de fleste faktisk blir kreftfrie. Da er det viktig å forberede pasienter og pårørende på livet etterpå. Alle vil tilbake til sitt gode liv, og det inkluderer selvfølgelig et godt sexliv.

Sex er livskvalitet, selvfølelse og nærhet til andre mennesker. En viktig del av å være et helt menneske. Men en vanskelig del å være helt åpen om. Og vår erfaring er at helsepersonell til en viss grad unngår å snakke om seksualitet med pasienter og deres partnere, og at det kan være flere grunner til dette:

For det første er det veldig menneskelig å unngå vanskelige temaer ved å late som om de ikke eksisterer. Det kan oppleves utrolig tøft å gi pasientene denne tunge kunnskapen før de skal inn i et krevende behandlingsopplegg med usikkert utfall.

Seksualitet spiller også på dype og intime strenger i oss selv, og vi har alle ulike følelser og verdier knyttet til seksualitet. Det kan være et kleint å snakke om. Vi ønsker ikke å støte noen, og overdreven respekt kan føre til at temaet ikke blir tatt opp. Som sykepleier bør man derimot være åpen og nysgjerrig, og forberedt på at pasienten kan ha andre uttrykk for seksualitet enn det en selv har.

På den annen side er det mange som stiller altfor høye krav til egen kunnskap og profesjonalitet, og kvier seg for å snakke med pasientene fordi de ikke føler seg kompetente nok. Men når helsepersonell unngår å diskutere de seksuelle problemene og utfordringene kreftbehandlingen kan gi pasientene, styrker de samtidig fordommene om at seksualitet vil være et avsluttet kapittel etterpå.

Og det er ikke sant, veldig mange kan finne tilbake til et godt sexliv igjen. Vi må bare være åpne om utfordringene og bryte ned tabuene.

Når vi skal veilede kreftpasienter om seksualitet, kreves det kunnskap om både de fysiske og psykiske utfordringene de står overfor. For å forstå trengs det kunnskap, men det krever også et emosjonelt engasjement. Empati er viktig, og gjennom å vise medfølelse kan vi gi pasienten en trygghet som gjør at samtaler om følelser og seksualitet går lettere.

Det er viktig å huske at seksualitet ikke bare er ereksjon, samleie eller orgasme. For mange er nærhet, ømhet, hengivenhet og kjærlighet vel så viktig. Derfor kan det i mange sammenhenger være riktig å snakke om intimitet i stedet for seksualitet.

Vår erfaring er også at tap av seksualitet og seksuell kraft er ekstra vanskelig å snakke om for menn. Selv om den desidert største kreftformen blant menn er prostatakreft, som kan ha ekstremt store konsekvenser for sexlivet etterpå, har Kreftforeningens rådgivningstjeneste bare fått 15 henvendelser i år fra menn med spørsmål om seksualitet.

Vi tror det er veldig mange som trenger noen å snakke med, men som ikke vet hvem eller hvordan.

I november startet derfor Kreftforeningens store informasjonskampanje #Mennsnakkomdet for å skape åpenhet rundt sex og kreft. Vi mener det er mange flere som kan finne tilbake til et bedre liv etter kreftbehandlingen, hvis vi gjør dette vanskelige temaet litt mindre vanskelig. Da er det er også på tide å være åpne om hvordan seksualitet og kreft formidles og håndteres av helsepersonell. Dere er nøkkelen til et bedre liv for pasienten etter behandling.

Menn, vi må alle sammen tørre å snakke om det.

Geir O. Wehus,

distriktssjef i Kreftforeningen Agder

Les hele saken med abonnement