Allerede 15. august starter den utvida jakttida på elg og hjort i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Det er jakt i yngletida, på et par måneder gamle kalver og mødrene deres.

Over 150.000 hjortedyr er testet for CWD (skrantesyke) siden 2016, uten å finne den smittsomme varianten på elg, hjort eller rådyr. Artsbarrieren er tydelig sterk. Elg er svært lite mottagelig for CWD. I Nord-Amerika ble det første tilfellet på elg funnet i 2005, nesten 40 år etter at sykdommen oppstod.

Likevel er det fastsatt utvidet jakttid på elg og hjort fra 15. august til 31. januar, til og med jaktåret 2024-2025, som et ledd i «bekjempelsen» av CWD. Det er jakt nesten halve året og gjennom den hardeste vintermåneden, når dyrene trenger ro for å spare på fettreservene. Dette kommer i tillegg til fôringsforbud, som fører til at mange flere dyr enn vanlig sulter i hjel eller blir påkjørt om vinteren. De siste to jaktsesongene er det også gitt dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund under jakt på elg, hjort og rådyr på Hardangervidda, med risiko for at skadeskutte dyr ikke blir funnet.

Miljødirektoratet hevder at de fleste kalvene vil være over 3 måneder gamle når den utvida jakta starter. Det er feil. Hjorteforsker Rolf Langvatn, som har studert eggstokkene til tusener av hjortekoller, har funnet en topp av fødsler i juni og noe utover juli. Hjortekalvene vil dermed være rundt 2 måneder eller yngre i midten av august. For elg er kalvingstiden mai/juni, så også elgkalvene vil være svært unge når jakta starter. Hjort med fullt utviklet foster i magen på høsten (nina.no)

Det tas ikke høyde for seinfødte kalver, de som fødes på ettersommeren og høsten som følge av mangel på voksne hanndyr eller fordi unge hunndyr kommer seint i brunst. Kolla som skytes på innmark i  august kan ha en kalv som ligger og trykker i skogkanten. I en fluktsituasjon kan små kalver lett bli hengende etter, med fare for at de blir etterlatt morløse og hjelpeløse.

Dette er å utsette dyr for fare for unødige lidelser, i strid med dyrevelferdsloven. Det er en grunn til jakttidene. De skal være tilpasset yngletida, selv om det er gjort store feilvurderinger for flere arter, blant annet for hjort, rødrev og kråke, som jaktes i yngletida.

To tilfeller av CWD på villrein på Hardangervidda har ført til en nådeløs nedskyting av hjortedyr. Samtidig er det ingen fokus på de titusener av sauer som er på gjestebeite i villreinområdene. Naturforvaltere advarer mot overbeiting, påvirkning av fjellets økosystem, overføring av parasitter til villrein og fare for smittespredning. Men direktoratene er bare opptatt med å rydde hjortedyr av veien.

De som tar «jobben» nekter i økende grad å være med på vanviddet. Det var grunneierne og jegerne som fikk hindret statlig vinterjakt på villrein på Hardangervidda. Det var villreinutvalget og villreinnemnda som satte foten ned for utvidet jakttid på villrein på Hardangervidda i år. Det er å håpe at grunneierne og jegerne også tar avstand fra sommerjakt på elg og hjort, og avstår fra jakt uten godkjent ettersøkshund.

Maktmisbruk og kunnskapsmangel rammer hjortedyrene hardt.

Maktmisbruk og kunnskapsmangel rammer hjortedyrene hardt. Miljødirektoratet og Mattilsynet har tydelig vist at de har mistet sitt etiske kompass. Vi kan bare håpe at jegerne har sitt i behold.

Jenny Rolness, Dyrenes Rett