Jeg så deg i drømmene mine
i natt, Khadija.
Du lo med søstrene dine
Og jeg så de svarte øynene dine
gnistre bak brillene og lyse opp ansiktet ditt,
ramma inne av et rosa sjal, mens du sa noe
små-ertende, morsomt og
jeg så de hvite tennene dine,
de små hendene som stakk fram
fra den tøffe og litt for store hettegenseren.
Ja, hendene, som du ofte rakte opp i norsktimene våre
da vi snakka om metaforer, verselinjer og selve Livet
og tok mandagspraten om hva vi hadde gjort i helga og hvilke filmer
vi hadde sett,
Hendene som du lot gli over tastaturet i arbeidet ditt,
Og som du leende holdt sønnen min med og som du forsiktig
og samvittighetsfullt forsynte deg av livet med,
og som brått ble farga av
dryppende,
røde
dråper
den dagen
stemmen
ble stille.
Du kom fra en krig, men måtte selv krige
Da freden forsvant fra ditt eget hus
På mandag var dagen bare en mandag
og starta slik mandager gjør.
Den vridde seg brått til en skjebnetime
Og ble til et angrep som ingen kan vinne
Den vondeste, vrangeste krigen av alle,
den som de elskende kriger.
Hvem andre gikk inn i kampen enn du
Som forsvarssoldat
vant du i slaget om rettferd, men
likevel tapte du
alt.
På fredag ligger du her,
under tyngden av vårkald jord
sammen med alle lengslene dine:
Den hemmelige avstandsforelskelsen i ham
som du aldri turte å snakke med,
Somrene som lå foran deg,
Barna som du ville ha holdt i de trygge hendene dine,
De gode gjerningene du ville ha gjort, klemmene
du ville ha gitt og omfavnelsene du ville ha fått
Drømmene om å være voksen og fri
i liv og latter med søstrene dine.
Ordene våre er tomme lyder, de kan ikke romme et liv.
Men du lever videre utenfor språket
I djupe spor fra en spinkel kropp
i det gapende tomrommet som bor i sorgen
i varme minner som tegner et omriss
av noe større enn oss.
Vår kjære Khadija, vi glemmer deg aldri
Vi tar med oss varmen du ga,
det ertende smilet, rettferdighetssansen
og livsgleden du fikk kampviljen fra.
Vi reiser den reisa du ikke fikk reise i dager dunkle av sorg
og bærer deg med oss
i hvert eneste fotspor,
vår søster, venn og soldat. Margunn Husby
Innsender er lektor ved Eilert Sundt videregående skole i Farsund og hadde skoleåret 2018/19 Khadijeh Saed (av søstrene kalt Khadija) som elev i en innføringsklasse. De ble godt kjent med hverandre. 28. mars ble Khadijeh og hennes mor, Naja Alsharaa, drept i eget hjem på Søm i Kristiansand. Diktet over ble skrevet den dagen Khadijeh og mora ble gravlagt.
Ble vitne til drapene på sin mor og søster
Dobbeltdrapstiltalt i Kristiansand nektet straffskyld
– Han sa til meg at du må drepe. Så våknet jeg på sykehuset.