Da er pride over for denne gang.

Jeg forstår godt at foreldre er skeptiske. Jeg vet også hvilke tidsrom de fleste er vokst opp i. Vi bor på Sørlandet, et sted hvor dobbeltmoral er bedre enn ingen moral.

Man sitter igjen og er usikker som mamma eller pappa i disse dager, tror jeg. Er Pride bra? Er det usunt? Ødelegger vi barna eller oppdaterer vi dem tidsmessig ved å inkludere alle samfunnslag? Mange spørsmål melder seg rundt diskusjonene som nå pågår. Så la oss heller forenkle saken. Jeg tror personlig det kan gjøre det hele mer oversiktlig.

Definisjon samfunn: kort fortalt, en gruppe mennesker som deler en geografisk region, en kultur, en felles organisasjon eller en sosial struktur. Som samfunn består vi av individer som har en relasjon til hverandre. La oss se på den andre siden av mynten.

Definisjon utenforskap: En situasjon der enkelt mennesker eller grupper av mennekser står utenfor samfunnet ellers. Dette skader et samfunn.

Jeg tror de aller fleste av oss ønsker et samfunn hvor alle kan føle tilhørighet uavhengig av hvem de elsker. For å elske noen burde ikke være grobunn for avsky og hat.

Om det er nødvendig å lære barna i barnehagen begrep mange voksne selv sliter med å forstå, ser jeg på som nytteløst. Å lære de inkludering og kjærlighet er nok lite risikofylt. At vi er forskjellige og liker forskjellige ting, vil jeg si er sunt og innforbi barns oppfattelsesevne.

Derimot må Pride tåle noe kritikk fra foreldre. For den seksualiseringen som pågår, får de ha for seg selv på soverommet. Det er på ingen måte nyttig at barn skal introdusere for sex på den måten det fremstilles i Pride-paraden. Da kunne vi like godt satt oss ned som en familie en lørdagskveld og sett på porno sammen. De aller fleste vil føle at det er unormalt uansett kultur og bakgrunn. La barn være barn. La Pride være for alle, med de HENSYN det innebærer for alle deltakere som er med.

Anne-Silje Noreng