Mange av oss har ikke innsett at alle dagene som kom og gikk var selve livet. Vi ser frem til juli og stiller vel store forventninger til feriemåneden. Nå er den over. Den ble ikke hva vi hadde håpet på selv om vi har opplevd en virkelig sommer med sol og varme her sør.
I sommerferien skal vi slappe av og samle krefter til en lang og kald vinter. Det er ikke ferien som var selve problemet, men alt den skal fylles med.
Ekteskapsproblemene vi sliter med skal løses når vi endelig har fri fra jobben. Og hytta skal males. Og foreldre og svigerforeldre skal besøkes. Det er ikke måte på hvor mye vi skal rekke på 3-4 uker. I tillegg til ”pliktløpet” skal vi stresse ned, kose oss og virkelig slappe av.
Og så ble det ikke som forventet selv om værgudene var på vår side denne sommeren. I ettertid kan det være på sin plass å minne om at det er viktig å ikke ha for store forventninger til ferien. Den løser ikke alle problemer. Disse har bygget seg opp over lang tid og skal løses gjennom noen hektiske ferieuker. For noen blir derfor ferietid krisetid og ikke den forventede og etterlengtede tid for rekreasjon og fornyelse. Men selv kriser bærer muligheter i seg. Og litt motgang gjør oss rikere som mennesker, selv om det er tungt når det står på. For her i landet mot nord hvor alle skal være så vellykkede og veltilpassede settes det så høye forventninger til oss. Vi er ikke vant med vanskeligheter og kriser og hvordan vi skal takle dem, i hvert fall ikke i juli. Det må slås fast igjen og igjen, nesten til det kjedsommelige: Ferien løser ikke alle problemer!
Familievernkontor melder om flere ektepar som kontakter dem for å få hjelp i august og september. For parene klarer ikke ekteskapets påkjenninger. Derfor er det etter sommerferien mange par går fra hverandre. Ferien ble ikke ble det vi hadde drømt om. For de hadde sett fram til sommeren. Noen ferieuker skulle jo løse problemene de hadde latt være å ta opp en travel vinter med mye å gjøre på jobben og følge opp barna. Og ingen av drømmene de bar på i midten av juni ble oppfylt, Ferien ble langt fra noen suksess. Så bestemmer de seg for å ta en pause. Etter lange diskusjoner bestemmer de seg for å ta ut separasjon. Men det er mye som må ordnes før de går fra hverandre- ny leilighet må skaffes og ansvar og omsorg for barna må være avklart.
Kanskje er det for lett å gå fra hverandre, bli skilt? Men av og til kan det være det minste ondet, også for barna. Men samlivsbrudd vil bli et stadig større samfunnsproblem. En skilsmisse har nesten alltid store omkostninger, både personlig og familiemessig. Derfor er det gledelig at statistikken viser en nedgang i tallet på skilsmisser og separasjoner. Det er viktig å glede oss over hva vi kan!
Jeg har viet hundrevis. For det er noe spesielt med kirkebryllup selv om færre velger kirkebryllup. Folkekirken leverer ritualet, og den folkelige tradisjonen leverer scenografi Og den hvite bruden som går opp kirkegulvet sammen med sin far blir avlevert til sin mann som hun kanskje har levd sammen med papirløst i flere år. Bruden og hennes kjole er i sentrum. Brudeparene vet hva de vil ha, men ingen har bedt meg å tale over temaet ” Til skilsmissen skiller oss ad.” For de tror på kjærligheten så lenge den varer og den er forenlig med deres selvrealisering. Derfor slår det heller ikke forslaget om å skrive om ekteskapsinngåelsen an: «For Guds vår Skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg NN: Vil du ha NN som står ved din side til din ektefelle i en tiårsperiode?»
Ekteparet ønsker selv om en av dem har vært gift to ganger før at de skal leve sammen til døden skiller dem. Men når følelsene kjølner, forsvinner ofte kjærligheten. Vi fokuserer for ensidig på følelsene som kan sammenlignes med en febertilstand som vi kan måle. Men kjærlighet er også holdning og handling. Derfor spør presten NN om hun vil ha NN som står ved hennes side til ektemann, ikke hva hen føler og opplever. For det er en jobb å være gift.
Kanskje er det for lett å bli skilt?
Familieformen, mann, kona og barna viker stadig oftere for den individuelle valgfrihet. På tross av kjernefamiliens tilsynelatende stabilitet, så er familien ikke lenger samfunnets grunnpilar. Det er det nå individet som er, det selvstyrende individ som skal realisere seg selv! Ofte føler den ene ektefellen seg sviktet. Den andre har funnet en annen, og den som blir igjen føler seg sviktet. Men barna lider mest selv om foreldrene forlater hverandre som gode venner, hva nå det måtte bety? Kanskje er det for lett å bli skilt? Samlivsbrudd vil bli et stadig større samfunnsproblem. En skilsmisse har nesten alltid store omkostninger, både personlig og for familien. Ikke alle gjør som et amerikansk ektepar som ventet til de var nesten 100 med å skilles. Familieterapeuten spurte om hvorfor de ikke var kommet før. Da svarte de gamle:” Vi ville ikke at våre barn skulle oppleve dette.” De tok i hvert fall hensyn til barna!
Knut Sand Bakken,pensjonert prest. Oslo