I sosiale medier er det mye kritikk mot Pride for tiden, ikke minst fra kristne. Mye er sjokkerende lesning. Både fordi det er mange faktafeil, men også fordi mange ellers oppgående og velmenende, godt likte mennesker, faller ned på et totalt uakseptabelt nivå.
Vi kan være uenige om mye, til og med hvem som skal gifte seg, men det går ei grense for hvordan vi omtaler og vurderer våre medmennesker, vår neste. Som jeg pleier å si:
Vi kan ha mange meninger om teologi, men bare èn mening om homofile. Vi skal respektere hverandre som mennesker. Vi skal anerkjenne hverandre og vi skal hjelpe hverandre til å leve gode liv – akkurat slik som livet er gitt oss i gave.
Frp-motstand mot Pride
Alle mennesker fortjener anerkjennelse når de ærlig og oppriktig lever som den de er, og i alle fall bør kristne stå for denne holdningen, vi som tror at hvert eneste mennesker er skapt i Guds bilde og ønsket akkurat som det er.
Hva skjer egentlig i samfunnet? Polarisering øker. Vi går til ytterfløyene og henter eksempler. Vi går til det outrerte. Derfor foregår debatten på helt feilaktig vis. Hvorfor lytter vi ikke i stedet for å sparke?
Så mange mener ting om andre, uten å lytte først. Uten å sette seg inn i livene og historiene. Den som dømmer uten først å ha lyttet, dømmer på forhånd. Derav ordet fordom.
26. august er det Pride i Lyngdal. Jeg vet at mange med fordommer mobiliserer mot. Mitt ønske er at bygdas stillferdige innbyggere, nå stiller opp. Det kan du gjøre ved å gå i Pride, men du kan også stemme ved kirkevalget på de kandidater og lister du best mener vil sikre en åpen, inkluderende folkekirke.
De aller fleste innbyggerne i Lyngdal, ja medlemmene i kirka også, synes det er forferdelig trist at prester og kristenledere i Lyngdals menighetsliv ikke vil anerkjenne de forskjellige uttrykkene livet kommer i – og si ja til at kjærligheten kan blomstre.
Denne sommeren er det på tide å si fra.
De aller fleste innbyggerne i Lyngdal, ja medlemmene i kirka også, synes det er forferdelig trist at prester og kristenledere i Lyngdals menighetsliv ikke vil anerkjenne de forskjellige uttrykkene livet kommer i – og si ja til at kjærligheten kan blomstre.
De rettigheter vi heterofile tar for gitt, kan ikke lenger nektes andre. Hva er det for noe, å nekte mennesker retten til å elske og leve trofast sammen med en livspartner. Hva er det for slags kristendom som ikke anerkjenner kjærligheten?
Som regionleder i Åpen Folkekirke Agder og Telemark vil jeg oppfordre alle i Lyngdal om å stille opp på Pride 26. august. Og på forhånd kan dere ta de stillferdige samtalene med venner og kjente om at medmennesker ikke er fiender, de er medmennesker.
Jeg hører om sterke motsetninger i flere menigheter i Lyngdal, særlig i Lyngdal kirke. Mitt håp er at både prost og sogneprest og mange andre vil vise solidaritet og nestekjærlighet og ta turen i Pride-paraden – for å signalisere at som kristne står vi sammen – vi fordømmer ikke hverandre. Vi kan være uenige, men vi bekjemper ikke hverandre.
I det minste håper jeg kristenlederne tar til motmæle mot all feilinformasjonen og alle «fake news» som florerer blant kristne denne sommeren.
Kirkas oppgave er ikke å bekjempe medmennesker, men å vanne og gjødsle så folk kan gro og vokse, i troen på Gud og i vissheten om at de er ville ovenfra.
Vi kjenner alle folk i lokalsamfunnet som har blitt utstøtt, møtt med fordommer og som har tålt utrolig mye lidelse. Jeg kjenner flere. Til tross for helt forferdelige opplevelser i møte med kristne, holder de fast i troen og gir ikke opp. Det synes jeg er fantastisk.
Mitt ønske er at hele Lyngdal viser støtte denne sommeren og særlig under Pride 26. august.
Når det kommer til stykket handler Pride bare om dette: Retten til å velge kjærligheten og den man elsker, og ikke bli nektet det de fleste av oss ser som livets store gave.
Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.
Odd-Inge Uleberg
Medlem av Agder og Telemark bispedømmeråd og regionleder Åpen Folkekirke
Farsundsmann siktet for terrortrusler