Per Løvhaug til minne

Fra omslagene til bøkene hans kan vi trekke høydepunktene i karrieren til Per som journalist, media-mann og forfatter. Allerede som sekstenåring vikarierte han som redaktør av Innherreds Folkeblad og Verdalingen, og jobbet i Levanger-Avisa samtidig som han gikk på gymnaset. Han fortalt senere at han fikk middelmådige karakterer på skolen, men en strålende forberedelse i journalistikk. I 1957 jobbet han i Farsunds Avis (og det dukket opp en Astrid!) og i 1959 startet han kontor for Trønder-Avisa i Levanger. Han jobbet åtte år i Fædrelandsvennen med fokus på utenlandssaker. I denne tiden kjørte han og Astrid en eventyrlig reise gjennom Midtøsten hvorfra Per skrev reportasje.

Fra 1972 og ut 70-tallet drev Per og Astrid bær- og grønnsaksproduksjon på Torp, med torgsalg i Farsund. I 1980 begynte han i NRK og la bak seg et stort antall dokumentarprogrammer for radio og fjernsyn. I 1996 ga han ut boken «Lista - det eldste Norge». Til sin neste bok hadde Per tenkt å skrive historien om Ragnvald jarl av Orknøyene, en ekte sønn av Lista. Det er ingen person fra sagaene, sa Per, som er gitt så mye plass som denne Ragnvald, og han ville dra alt sammen i et bilde for leserne. Men forlaget ba ham snillest å ikke bare forholde seg til sagaene, men å skrive videre, å skrive en roman om Ragnvald. Det ble til «Ragnvald den Hellige» gitt ut i 2011.

Men i 2007, sytti år gammel, ble Per rammet av slag. I denne vanskelig første tiden, mens han holdt på å klore seg tilbake til livet, så forfatteren den neste boka som måtte skrives, og den ble til i «Det levende buret» (2010), en beskrivelse av hva han har opplevd i dødens grenseland, og en veiledning for både pasienter, pleiepersonell og pårørende. Per er én av bare en håndfull i hele verden som har greide å gi oss en sånn beretning.

Per var et mangfoldig menneske. Han hadde miljøvern som kjerneprinsipp i alt han gjorde. Grønnsakene og bærene var økologiske, et ganske nytt begrep her i distriktet, enda det betydde litt mer arbeid og hensyn. Han var en leder i Naturvernforbundet og ivrig fuglekikker. Han kunne de fleste av artene i sitt nærvær. Da Per skulle bygge kårhus i 2000 brukte han sitkagran til kledning og tømmer, av trær som svigermora hadde plantet på 1950 tallet. Umalt, det står like fint i dag, blankskurt av været akkurat som Per hadde tenkt.

Per var en venn for mange. Det er en av de viktigste milepælene i livet: Å være den vennen dine bekjente trenger, og samtidig være den du er. Det var Per.

Stephen Collett

Les hele saken med abonnement