Faste er noe fremmed for mange kristne, men ikke for muslimer på Sørlandet. Ramadan begynner 22. mars. Askeonsdag som innleder den kristne fasten begynner askeonsdag 22. februar. Navnet minner oss om den bibelske skikk om å kle seg i sekk og aske. Aske er et uttrykk for sorg og anger.
Det er mange andre fastetradisjoner. I dagene før faste er det karneval som har religiøs betydning. Det ser ut til at dette har kommet tydeligere frem de siste årene, bl.a. i barnehagene. «Carne val» - si kjøttet farvel, forteller jo at det går mot faste.
Men som nevnt- det er ikke bare kristne som faster. Mange muslimer i sørlandsbyer tar fastemåneden ramadan svært alvorlig. Den største gruppen som faster tenker ikke så mye på den religiøse. Etter «midtvintersblotet» i desember med x antall julebord og nyttårsfeiring, kaster mange seg over ukebladenes slanketips og annonser om slankekurs i begynnelsen av januar og gjør årets første måned til fastemåneden. Så faste kan ha stor betydning for det hele mennesket, ikke bare menneskets religiøse liv. Enkelte unngår alkohol og stumper røyken i 40 dager, noe som er direkte sunt.
Det er en vesentlig forskjell på faste og påske, hverdag og fest. Hvis alle dagene blir like, har vi mistet noe vesentlig selv om vi ikke kaller oss kristne. For tradisjoner knyttet til faste og påske har sin betydning. Og livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene. For etter fasten kommer festen!
Livet blir fattigere hvis vi helt glemmer fastemotivene. For etter fasten kommer festen!
Hele livet med alle det motsetninger kommer til uttrykk i påskehøytiden. Alle livets deler hører med. Og påsken gir oss anledning til å leve i virkeligheten med hele alfabetet fra a til å. Og den gir oss kanskje det viktigste av alt- et levende håp. Det kan vi trenge i en tid med krig, miljøproblemer, dyrtid og en usikker fremtid. For mange sørlendinger opplever langfredager nesten daglig. Livet er tungt.
Bibelen har mange tekster om liv og håp. Den har også mange tekster om ikke å bekymre seg. I en av påsketekstene (Matteus 28,1-10) møter vi 2 kvinner ved Jesu grav. De møtte en engel som sa til dem: «Frykt ikke!»
Vi trenger engler i dag, Og vi må lytte mer til alle englene i blant oss enn til alle dommedagsprofetene som spår død og undergang! Døden må vike for livskreftene. Det er mitt håp at englene vil lykkes i sitt arbeid så livet vil gjenoppstå. For påskemorgen slukker sorgen. Og vi kan også i år synge salmen, kanskje som en bønn i en tid med mye sorg og mange langfredager.
Knut S. Bakken
pensjonert prest