Da jeg var ung, med mer mot enn vett, haika jeg en gang fra kullhavna i Newport News, inn til en musikkfestival. Noen visestrofer derfra har siden blitt sittende:
«I wonder, as I wander, out under the sky
Why Jesus, our Saviour, did come for to die
For poor or’nary people like you and like I …. »
Hva er Gud? Jeg vet ikke, jeg ser bare stykkevis og delt. – Og knapt det. Hva vil Han med skaperverket? Jeg vet ikke det heller. Men neppe all den sult og egoisme, den ødeleggelse og krig jeg ser i historien og i dag.
Likevel, i mitt mørke har jeg håpet. For Han sendte sin Sønn. Som veileder og forbilde. De fleste vendte ham ryggen. Tross det, valgte Jesus å sone for våre synder, dø for våre misgjerninger. For å gi oss håpet tilbake. Og Han som ga oss håpet, er trofast.
Vet jeg dette? Nei – men siden jeg har fri vilje, kan jeg velge. Og jeg velger å tro. For i trua ligger håpet om en ny himmel og en ny jord.
Vennlig hilsen
Terje Briskelid,
Spind
Han som ga oss håpet, er trofast.