Omsorg? Omsorgs- og serviceleiligheter

Det blir sagt at du skal bo hjemme til du er så skral at du må legges inn på det nye «sykehjemmet».

Men nå skal de som bor i servicebolig i Lyngdal tvangsflyttes fra det som har vært deres hjem i mange år, til en ett roms hybel/ sykerom, størrelse cirka 28 kvadrat,- på helsehuset. Slik det har blitt fremstilt, så høres det ut som at folk skal flyttes fra den ene omsorgsboligen til en annen. Men alle kan jo forstå at å flytte fra en liten koselig leilighet til en ett roms sykehjemsplass er som to verdener.

Dette strider mot hele filosofien bak , og hele meningen med begrepet omsorg.

Mange eldre er såpass spreke at de med assistanse fra hjemmesykepleien kan bo hjemme i sitt eget hus. Men etter hvert vil denne ordningen by på problemer. Folk bor spredt her i kommunen, noen på gårder og langt fra sentrum og butikker. Mange trenger etter hvert litt mer tilrettelegging for å fungere og trives.

Men det betyr absolutt ikke at de har behov, eller er modne for en sykehjemsplass.

Med tanke på at hjemmehjelp og sykepleiere må kjøre lange strekninger på dårlige veier, vinter som sommer, så virker denne eldrepolitikken helt feil.

I stedet for å tilby de som vil og trenger det, en omsorg/ serviceleilighet der de kan stelle seg selv og føle trygghet for at der er helsepersonell i nærheten, og i tillegg kan søke sosial kontakt når de ønsker det, så skal de bo «hjemme» til de må på Helsehuset/ sykehjem.

Jeg håper virkelig at det nye kommunestyret tenker seg om, og tar grep for å beholde ordningen med omsorg/ serviceboligene. Det vil også avlaste helsetjenesten, samt gi rom på helsehuset til de som virkelig trenger en slik plass.

Før «sykesenga», trenger vi mellomstasjoner, i form av omsorg/serviceboliger. Det vil være gull verdt for oss alle hvis den tid kommer.

Det er mennesker det er snakk om. Ikke brikker.

Takk for oppmerksomheten.

Vennlig hilsen

Harald Eide

Les hele saken med abonnement