Først lørdagsfolket, deretter søndagsfolket

Overskriften kommer fra en kommentar i boken «Fordrivelsen - Hvordan tre tusen års jødisk sivilisasjon ble borte over natten». Forfatter Lyn Julius´ jødiske foreldre flyktet fra Irak til England i 1950. Boken gir en grundig dokumentasjon på hvordan jødene ble fordrevet fra Midt-Østen og Nord-Afrika. 650.000 flyktet til Israel, 200.000 til Vesten. Boken forteller om jødenes skjebne som minoritet i arabiske og muslimske land gjennom århundrene, hvordan de levde som dhimmier, sharia´ens institusjonaliserte ydmykelse med  koppskatt, overgrep og tilfeldige pogromer - i forrige århundre også med betydelig innflytelse og støtte fra Vestens antisemitter. Det kulminerte etter at Israel ble selvstendig stat i 1948. Den etniske rensingen av jøder var da komplett etter et par tiår.

Med mindre du aktivt har latt deg opplyse vet du ingenting om denne nakba´en, katastrofen. Du får ingenting vite fra skole, kirke, medier. Der får du til overmål alt om palestina-arabernes nakba.

Nå gjentas katastrofen, denne gangen for de kristne. Du får den underrapportert fra mediene, uten de store anfektelser - de er forbeholdt «palestinerne». Den nyinnsatte biskop og preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, har ikke et ord å si om andre nakba´er enn den «palestinske». Spesielt påtagelig er hans ignorering av kristnes tragiske skjebne. Det første han gjør som nyinnsatt sjef er å kritisere Israel for å «annektere», innføre sivil israelsk lov og administrasjon på deler av Judea og Samaria de har suverenitet over etter folkeretten (og som for kristne er jødenes land i henhold til Bibelen). Jeg merker meg spesielt denne uttalelsen fra Bispemøtet:

«Vi er også dypt bekymret for hvordan en slik handling kan ha svært negative følger for kristne og den lokale kirkens framtid i dette området.»

Det er hinsides all fornuft. Hva har skjedd med Kirken? Hvordan har de kunnet komme til slike vrangforestillinger? 

Israel er det eneste landet i regionen der kristne og kirker (muslimer og moskeer) både i lov og praksis har religiøse rettigheter etter Folkeretten og FNs konvensjoner om menneskerettigheter. Synagogene er forsvunnet og kirkene forsvinner i jøders og kristnes historiske kjerneområder. Fykse Tveit burde heller bekymre seg for noen av de gjenværende kristne og kirker, som de urkristne kopterne og deres kirker i Egypt.

Den norske kirke domineres av politiske aktivister. Jeg er ateist, men ønsker meg kjerka tilbake slik den var for 50 år siden.

Edvin Vik

Les hele saken med abonnement