Kan kommunen unngå eiendomsskatt?

Null eiendomsskatt, lavere avgift for kommunalt vann og kloakk og store administrative besparelser var de store lokkemidlene som ble brukt for å få slått gamle Audnedal og Lyngdal kommuner sammen til en «stor robust» kommune med vekt på åpenhet.

Vi opplever nå at hvetebrødsdagene ikke er over før kommunedirektøren må innrømme overfor pressa at den nye robuste kommunen er på randen til nå å bli klassifisert som en Robek kommune.

Pr. 8. mai 2020 er det registrert 11 kommuner i Norge som er på denne tragiske bunnlista over kommuner som har mistet sin selvråderett. Lista oppjusteres to ganger pr år.

Det er fristende for en som sto på barrikadene og si: Hva var det jeg skrev og argumenterte med fra tidlig i 2016 og fram til sammenslåing var et faktum?

Det skal jeg avstå fra her og nå.

Professor i forvaltningsøkonomi, Bjarne Jensen, ble også engasjert av oss i motstandsbevegelsen for å få en analyse av den økonomiske situasjonen en slik sammenslåing ville bety. Konklusjonen hans var utvetydig. En sammenslåing av disse to kommunene ville ha en klar negativ økonomisk konsekvens!

Daværende rådmann og ordfører i Audnedal frontet nærmest en aksjon for latterliggjøring av slike «subjektive» politiske spådommer som kun ble produsert for å skade deres ønske om sammenslåing. Faktum er at situasjonen for de 35 representantene i Lyngdal kommunestyre nå er svært vanskelig.

I et kaotisk kommunestyremøte 14. mai, PS 37/2020: Budsjett 2020 - Budsjettjustering, ble det flertall for å støtte et utsettelsesforslag fra H og KrF til 4. juni.

Når utsettelsesforslaget kommer fra posisjonens side, forteller det litt om hvor vanskelig situasjonen er i dag.

Da den siste partiduellen ble arrangert på Lyngdalspuben, Fat Tire Garage, før kommunevalget nå sist høst, lovte alle partiene at de ville gå inn for null i eiendomsskatt.

Ordfører, Jan Kristensen (H), forsikret frammøtte om at en eiendomsskatt i denne perioden på fire år, var han og Høyre en garantist for null eiendomsskatt.

Overfor undertegnede gikk han så langt at han nærmest skulle kunne gå god for en null-periode på 12 år!

Torsdag 30. april uttaler partikjempe og økonomirådgiver Roger Abusland (H) seg til Lyngdal Avis der han - «mener det er mulig å unngå eiendomsskatt i Lyngdal. Men det krever endringer i tjenestetilbudet, ikke nødvendigvis kutt.»

Endringer er svært krevende, ikke minst for de ansatte. Når kommunen nå den 14. mai vedtok mot seks stemmer å delta i forsøksprosjektet med statlig finansieringsordning for helse- og omsorgstjenesten uten å involvere alle ansatte, er dette etter min mening uforsvarlig utredning og behandling. Den kan sammenlignes med å ikke ha folkeavstemming før kommunesammenslåingen eller med de som benytter kredittkort for å løse den økonomiske situasjonen i hjemmet. Flertallet lot seg lokke med kortsiktig lette i finansieringen av tjenesten i en presset økonomi.

Det blir spennende å høre hvilke kommunale endringer som har nødvendig økonomisk tyngde Abusland kommer fram med.

Barn, unge og personer/grupper som trenger hjelp må skjermes. Signalene som blant annet kom fram i siste undersøkelsen av «Ungdata» må prioriteres!

De økonomiske konsekvensene som følge av Korona-epidemiene vil komme etter hvert som månedene og årene går og vil om en skal tro på signaler fra andre og kanskje mer «åpne» kommuner, gi økonomisk negativt resultat også for Lyngdal kommune.

Skal politikerne makte å styre skuta og ha folkets tillit, må de sette seg i respekt overfor kommunedirektøren og kreve en åpnere rådgivning.

12. desember 2019 behandlet og godkjente de budsjettforslaget som ikke inneholdt noen form for detaljopplysninger. Trolig ble dette som å lese «gresk tekst» for 4/5 av medlemmene. Detaljspørsmål fra politikerne uteble da det kreves kunnskap for å kunne stille spørsmål til økonomi og regnskap i en kommune. Det er flaut å måtte blottlegge mangel på kunnskap.

En ærlig representant, Unni Nilsen Husøy (Frp), har stått fram og sagt at hun har vansker med å lese og å forstå budsjett og regnskap. Hun har etterlyst opplæring I dette for de folkevalgte.

Kan hende ville det også vært smart å spille «ballen» tilbake til kommunedirektøren og be om at framtidig utredninger og forslag blir skrevet i en bedre pedagogisk og leselig form som er tilpasset kommunestyret og folket.

Den 14. mai 2020 kommer nåværende sak PS 37/2020 opp med endringsforslag fra kommunedirektøren. Det dreier seg stort sett kun om hva beløpet utgjør samlet på de fleste tjenestekapittel. Forslaget inneholder minst mulig detaljinformasjon og mangler konsekvensutredning som ville vært til hjelp for politikerne.

Samlet utgjør økningene nå godt 27 millioner.

Å bevege seg på ei myr kan være usikkert. Å ende opp på ei hengemyr er farlig selv for redningsarbeiderne. Bør ordfører og posisjonspartiene derfor snarest se hva som intensjonsavtalen gikk ut på?

Det ble lovet null eller lavest mulig eiendomsskatt i Lyngdal ! Selv om det nok er mest smertefullt for de borgerlige partiene, vil trolig en raskest mulig innføring av en eiendomsskatt være det som vil skade minst og redde mest i vår kommune.

En skjerming/ hjelp til de som får problemer med en slik eiendomsskatt, er nødvendig, men mulig om viljen til politikerne er tilstede.

Til slutt vil jeg si til folk i hele Lyngdal kommune: Alle er vi mer eller mindre skyldfrie for at vi nå sitter med en kommunal gjeld på ca. 200.000,- pr. skattebetaler og langt fra nok driftsmidler til å gi de tjenestene det vil bli behov for i vår nye kommune.

Mangelfulle utredninger der målet er det viktigste, må nok ta støyten for den totale problematiske situasjonen som politikerne nå sitter med.

Kommunesammenslåingen og helsehuset i Lyngdal er vel de to mest iøynefallende umiddelbare årsakene til nå-situasjonen.

Dette er skrevet i håp om å få åpnet opp i en «verkebyll» som nå er kommet alt for langt i en kommune som har til mål å bli en åpnere og mer robust kommune for folket.

Steinar Fuglestveit

Les hele saken med abonnement