Kampen mot landbaserte vindturbiner må vi vinne

Landbaserte vindturbiner skaper misnøye og høylytte protester. Noen sier at konfliktnivået er for høyt til å ha en rasjonell debatt om vindmølleparker. Jeg mener at den høylytte protesten av mennesker som er glad i naturen er det som må til for å få politikerne til å våkne og vise handlekraft. Motstanden mot vindmølleparker har økt for hvert år, når man rører med naturen og landskapet så rører man med folkesjelen til de fleste nordmenn.

Jeg ser at nasjonale myndigheter og regjering ikke lar seg påvirke tilstrekkelig til å forby fremtidige vindmølleparker enda, derfor håper jeg at den kraftige motstanden øker og at man på meningsmålinger fremover kan se at vindmølle tilhengerne blir straffet av velgerne.

Jeg tror at den eneste måten man kan stoppe denne virksomheten på er at lokale og regionale myndigheter bruker sitt handlingsrom for å hindre etableringen av disse parkene, uavhengig om de har konsesjon eller ikke. Hvis regjering og storting ser at motstanden lokalt er enorm og tiltakende samtidig som vi som er vindmøllemotstandere krever at de snur, så er det håp.

Men jeg syntes bildet er uoversiktlig. NVE skylder på regjering, regjering skylder på lokale vedtak, mens lokale kommunestyrer skylder på regjering, felles for de alle er at ingen tar ansvar.

Alle skylder på alle. Dette kan vi ikke akseptere lengre, så da må vi som er lokal og regionalpolitikere ta vår del av ansvaret. Vi må bruke vår mulighet til å hindre disse selskapene å lage infrastruktur som er nødvendig, og være tydelig på at også vi som er tillitsvalgte i kommunestyre eller fylkesting har et ansvar i å ikke legge til rette for selskap som vandaliserer norsk natur utelukkende for å maksimere utbytte til sine utenlandske eiere.

Opprøret mot landbaserte vindturbiner er kommet ifra grasrota. Motvind gjør en fantastisk innsats. De skaper engasjement og mobiliserer mange mennesker. Nå har de nådd inn i kommunestyrer og fylkesting, og snart så tvinger de regjering og Storting i kne. For motstanden øker, konfliktnivået akselerer og flere ser at å kjempe mot disse selskapene er det eneste riktige. Når historien skrives, så vil de som kjempet og ga alt i sin kamp mot vindturbiner være de vi husker.

Såkalte klima og miljø selskap som driver med landbaserte vindturbiner med kontoradresse på steder som Cayman Island vil ikke få hederlig omtale i historiebøkene. Når selskapene er registrert i såkalte skatteparadis så kan eierne ivareta sin anonymitet. Det er en utfordring, som kan bety at det er undergraving av demokratiske prosesser og økonomisk gevinst som er drivkraften.

Jeg syntes det er vanskelig å akseptere at rettstaten Norge lar utenlandske selskap vandalisere, ødelegge og herje i naturen vår på denne måten. Vi har ikke noe valg, dette må stoppes. Konsekvensene for regjering og storting er at innbyggerne mister tiltro til våre demokratiske institusjoner. Det er også et ubestridelig faktum at utenlandske aktører som er fiendtlig innstilt mot oss ønsker å destabilisere og undergrave våre demokratiske institusjoner, og ved å la fremmede makter ødelegge og vandalisere vår natur under påskudd av miljøtiltak, ja da skaper man uro. Det vi må alle tenke på er, hvem har motiv for å undergrave våre demokratiske institusjoner og samtidig tjene penger på det. Spørsmålet må stilles. Svaret kan og bør stoppe denne groteske aktiviteten.

Kampen mot landbaserte vindturbiner er ikke over. Den er ikke over før vi har vunnet.

Steinar Bergstøl Andersen,

Fylkestingsrepresentant

Fremskrittspartiet

Les hele saken med abonnement