Listastrendene er ikke bare attraktive for folk, planter og insekter. Også mange ulike sopp vokser her. Det meste av året ser du lite av soppene fordi det meste er skjult under overflaten, bortsett fra den fuktige ettersommeren og høsten.
25 soppnysgjerrige var så heldige å få oppleve Klaus Høiland som er Norges fremste ekspert på sanddynesopp fortelle og forklare om mer enn 30 ulike sopparter vi kom over på en to og en halvtimes tur langs stier i sanddynene på Lomsesanden og i Einarsneshalsen i sol fra skyfri himmel søndag. Mange av soppene er nydelige når du først oppdager dem og ser nærmere etter. Den mest fargefriske og fotogene var en rød fluesopp med mangogul rand og litt sand som strødd over. En av de mest innbydende var imidlertid dyneslakssoppen som er en av våre sjeldneste sopper. Den har Lomsesanden-Huseby-Einarsneset som sitt viktigste voksested i Norge. Den er klassifisert som sterkt truet og er ellers i Norge kun registret på Solastranden, Kjøre (Trøndelag) og Polmak (Tana/Finnmark) i nyere tid. En av de mest særpregede vi fant, var den lakrissvarte sauelortlignende sandjordtunga som trives i nærheten av krekling. Den sto spredt langs kanten av en av de restaurerte sandflatene. Det tyder på at den trives i ustabile masser. Mange av soppene lever i symbiose med krypvieren som det er mye av i dyneheiene på Einarsnes.
Turen toppet seg da vi fant et par eksemplarer av rød åmeklubbe
Turen toppet seg da vi fant et par eksemplarer av rød åmeklubbe - Cordyceps militaris – som ikke er registret i sanddynene langs Listastrendene tidligere. Den har en karakteristisk kølle øverst på den overjordiske delen og kalles en snylteklubbe fordi den parasitterer en larve. Klaus forteller:
En larve av en sommerfugl kravler ubekymret på mellom graset og roter i mose og visne blad på jakt etter noe å spise. Den merker ikke at den har kommet borti en soppspore, som fester seg til kroppen. Sporene er trådtynne og brytes opp i fragmenter som lett klistrer seg til larven. Larven lever sitt liv ufortrødent, uvitende om soppen som brer sine hyfer rundt inni kroppen og suger opp næring, akkurat nok til å holde både seg og larven i live. Slik går nå dagene inntil larven begynner å nå stadiet når den skal forvandles til puppe og videre til voksen sommerfugl. Da begynner soppen å vise hva den duger til! For denne soppen er ikke noen «snill» parasitt som «bare» spiser av verten og lar den leve livet ut fordi parasitten er avhengig av at verten har et godt liv. Vi har flere eksempler på slikt levevis blant insektene, for eksempel snyltevepsene der larvene lever inni andre larver og dreper vertslarven til slutt når snyltevepsens egne larver skal bli til pupper. Og soppen er hakket mer creepy. Den begynner rett og slett å ta kommandoen over larven slik at den, mot normalt, ikke legger seg under noen visne blad for å bli puppe, men graver seg ned i jorda, der puppen ville vært sjanseløs om den utvikla seg til voksen sommerfugl. Larven er med andre ord blitt en marionett-larve der soppen holder og styrer trådene. Den legger rett og slett hyfene der hvor beina går ut fra kroppen og på sett og vis «trekker» i dem. I jorda er det passende fuktig slik at soppen sporebærende organ kan vokse opp. Akkurat som i filmen «Alien» borer soppen seg ut av puppen, og videre gjennom jorda og opp i dagen. Næringa får soppen fra restene av den stakkars larven som soppen har drept. Den røde kølla er et stroma, og de små tette vortene er fruktlegemene, som er bitte små krukkeformete perithecier. Ut av peritheciene kommer trådformete, kjønnete sporene, klar til nye drapstokt mot uskyldige larver.
Sopp er gode indikatorer på naturtilstanden. Det som finnes av sopp tilsier at naturtilstanden på Einarsneset er bra. Forekomsten av beitemarksopp kunne nok vært høyere om det hadde vært stabilt skånsomt husdyrbeite nord for Einarsneshalsen.
Turen ble arrangert av Levende Lista og Agder botanisk forening.
Bjørn Vikøyr