Vår gode venn og kollega Anders Hervold døde 27. juni i år, bare 52 år gammel. Han druknet i bølgene utenfor Kviljo på sitt kjære Lista. Dit dro han for å gjøre noe av det beste han visste, å suse av gårde med brettet i plan og kuling i kiten.

Anders kom til kardiologisk avdeling på Rikshospitalet i 2007, nærmest rekende på en fjøl. Allerede da var han en erfaren og dyktig invasiv kardiolog, ferdig utdannet 36 år gammel. Det ble tidlig klart for oss at Anders hadde et spesielt talent.

Utallige timer på laben på Haukeland hadde bidratt til at Anders hadde finslepen teknikk og et blikk for både helhet og detaljer. Det umulige kunne i hans hender bli mulig, og mange pasienter er Anders takknemlig for lindrende og livreddende behandling.

Men Anders var ikke opptatt av å skinne i ensomhet. Han delte villig av sin kunnskap og løftet nivået i hele gruppen. Han var ikke redd for å si fra om han var uenig i en beslutning, og han kunne være brutalt ærlig. Det måtte vi lære oss å tåle.

Anders var ikke bare en dyktig fagmann. Han var en fargeklatt, sjarmerende og morsom. Anders var en person folk ble glade i. Historiene om Anders kommer til å leve lenge.

Historiene om Anders kommer til å leve lenge.

Anders søkte alltid den perfekte bølgen. Og ikke bare på vannet. Han stilte høye krav til seg selv, av og til kanskje for høye. Anders var ambisiøs både i jobb og privatliv. Som skiløper drev han det langt, og han hadde god grunn til å være stolt da han gikk Vasaloppet på under fire og en halv time.

Anders var en av fire søsken, og familien var viktig for ham. Vi hørte stadig vekk om nevøer og nieser, og Anders var en populær onkel. For barnetekke hadde han. Nyfødte barn som stolte kolleger viste frem på jobb, havnet raskt i armene til Anders. Egen familie fikk Anders aldri, det var nok et savn.

Nå har du surfet din siste bølge, men vi har deg med oss videre. Vi lyser fred over ditt minne.

Aina Hognestad, Christian Eek og Ketil Lunde