Fra og med september 2022 må alle henvisninger til psykolog og psykiater i Norge rettighetsvurderes av et såkalt «Felles henvisningsmottak» ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Hvis ikke inntakskontoret ved DPS-ene mener man er syk nok, avvises henvisningen, og man anbefales oppfølging i kommunen via psykiatriske sykepleiere. Basert på «Prioriteringsveilederen for psykisk helse», får pasienter vurdert om de er syke nok til å få hjelp av offentlig psykolog eller ikke.
Prioriteringsveilederen har tidligere omtalt BEON-prinsippet – billigste effektive omsorgsnivå. For å gjøre det mer politisk korrekt og få fokus bort fra at dette gjøres av økonomiske årsaker, har prinsippet blitt endret til LEON – «Laveste effektive omsorgsnivå».
Slike rettighetsvurderinger er en fin måte for norske politikere å begrense de offentlige helsekøene. Tiltaket vil medføre at mange psykisk syke i Norge går i lengre tid før de blir tilstrekkelig utredet, og får korrekt behandling for psykiatriske diagnoser som posttraumatisk stresslidelse og personlighetsforstyrrelse. Flere av disse pasientene vil sannsynligvis bli sykemeldt lenger, gå over på arbeidsavklaringspenger, og uføretrygd. Slik sett vil tiltaket sannsynligvis gi økte offentlige kostnader, i stedet for reduserte kostnader.
Flere av disse pasientene vil sannsynligvis bli sykemeldt lenger, gå over på arbeidsavklaringspenger, og uføretrygd.
Innføringen av Felles henvisningsmottak vil også gi større forskjell på helsehjelpen nordmenn får. De som har nok penger, kan kjøpe seg privat hjelp. De med lavere inntekt får så stor andel av sin økonomi konfiskert i skatter og avgifter, at de ikke har råd til å betale seg ut av helsekøen.
For norske politikere er det fint med slike henvisningsmottak som gir rettighetstildeling. Det skjuler helsekøene, og gir tilsynelatende færre i helsekø. Grunnen er at rettighetsvurderingene fjerner pasienter fra offentlig helsekø, siden helsebyråkratene har besluttet at de ikke har rett til helsehjelp.
Det vil sannsynligvis bli innført flere rettighetsvurderinger i det offentlige helsevesenet. I sin årlige sykehustale sa helseminister Ingvild Kjerkol at sykehusene må prioritere strengere, og «se på hva de kan gjøre mindre av». Tror man at situasjonen hadde vært bedre med borgerlig regjering, må man huske at Høyre og borgerlige partier styrte i perioden 2013-2021 og i stor grad er skyld i dagens problemer. Det norske statsbudsjettet ble økt med 10 prosent fra 2022 til 2023, og har økt kraftig fra år til år, også under Høyres og Erna Solbergs borgerlige regjeringer.
For høyt forbruk av de offentlige helsetjenestene kan være en konsekvens av lave egenandeler, eventuelt ingen egenandeler hvis man har fått frikort. Forsøket på å redusere overforbruket av helsetjenester skaper imidlertid flere problemer og gir større sosiale forskjeller.
I Sveits og Nederland har man lovpålagt privat helseforsikring for alle innbyggere. Er inntekten under et visst beløp, dekkes helseforsikringen av staten. Civita omtalte det nederlandske helsevesenet i 2013. Nederland hadde da 20 prosent lavere helseutgifter per innbygger enn Norge, og mye kortere ventetid – typisk to uker for å få en bildeundersøkelse eller vurdering hos spesialist. Betaling for sykehjem følger brukeren, slik at eldre selv kan velge mellom offentlige og private sykehjem.
I et tilnærmet offentlig helsemonopol blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet – slik som i Norge. Liberalistene vil endre det norske helsevesenet, så det ligner mer på Nederlands og Sveits’ helsevesen.
Med vennlig hilsen
Jan-Øyvind Lorgen,
Politisk nestleder i Liberalistene
og leder i Liberalistene Nordland
Daniel Fosseli,
andrekandidat for Liberalistene i Agder