Ny og mer rettferdig valgordning

Antall stortingsrepresentanter i hvert valgdistrikt har vært beregnet etter en gammel oppskrift, nå ønsker Valglovutvalget en mer rettferdig fordeling.

Dersom forslagene til ny valgordning blir vedtatt, vil representasjonen fra Agder fortsatt være den samme ved stortingsvalget i 2025. I dagens ordning har Aust-Agder fire mandat og Vest-Agder har seks. Det samme antallet mandat vil gjelde i ny ordning, uavhengig av om det blir dagens 11 nye regioner eller de 19 gamle fylkene som blir gjeldende nye valgdistrikt.

Utvalgets utgangspunkt var at alle stemmer skal telle likt, men også at ingen valgdistrikter skal bli så små at det ikke blir en reell politisk konkurranse mellom partiene. For å unngå at valgdistriktene blir for små foreslår flertallet i utvalget en ordning der alle valgdistriktene først får tildelt ett mandat, før resten av mandatene fordeles etter innbyggertall. I tillegg skal det være et krav om at alle valgdistriktene skal ha et minimum på fire representanter.

Valglovutvalget har brukt mye tid på å vurdere om den nye fylkesstrukturen skulle få konsekvenser for valgdistriktene. Det er fordeler og ulemper både med å beholde dagens valgdistrikt og å følge de nye fylkesgrensene. Hvis man beholder de gamle valgkretsene så vil man på ene siden få en ordning der valgkretsene er ulike ved fylkestingsvalg og stortingsvalg, men på andre siden vil mindre valgdistrikter kunne gi bedre geografisk spredning av representantene.

Ved å ha valgdistrikter som følger de nye fylkene vil for eksempel Viken fylke være for stort til å kunne være én valgkrets. På den andre side er det tradisjon i Norge at valgkretsen følger fylkesinndelingen.

Valget av inndeling vil påvirke nærheten mellom velger og representant, og hvor lett det skal være å bli valgt inn på Stortinget. Utvalgets flertall landet på at dagens 19 valgdistrikter bør beholdes.

Utvalget foreslår også å innføre personstemmer ved stortingsvalg. Det er for å gi innbyggerne mer makt over hvem som skal representere dem på Stortinget. Da kan vi velgere selv krysse for den kandidaten vi vil ha inn.

Det foreslås også å senke stemmealderen ved kommune- og fylkestingsvalg til 16 år, men det foreslås ikke å endre alderen for når du kan stille til valg. Det betyr at 16-åringer skal kunne stemme ved lokalvalg, men de kan ikke stå på listen før det året de blir 18 år. Ved stortingsvalg foreslår utvalget å beholde stemmerettsalderen på 18 år.

Forslaget om å endre sperregrensen fra fire til tre prosent, er uten tvil også noe mange vil ha synspunkter rundt. Det vil på den ene side nok føre til at flere partier uttelling med tanke på antall stemmer. På den annen side vil dette også kunne gjøre det vanskeligere å danne et styringsdyktig flertall i Stortinget.

Nå skal hele forslaget fra Valglovutvalget ut på høring før det skal behandles av Stortinget. Fordi mange av forslagene er grunnlovsforslag, må disse behandles av to storting etter hverandre. Det betyr at forslag som blir vedtatt først vil kunne gjelde fra valget i 2025.

Det blir spennende å se på alle innspillene som kommer, og debatten dette vil skape. I Høyre håper vi på så mange innspill som mulig - det vil bidra til å styrke demokratiet vårt.

Norunn Tveiten Benestad,

stortingsrepresentant for Høyre