Budsjettet er mor til all politikk!

«Kommunedirektøren fikk det som han ville.»

Dette var overskriften som redaktøren i Lyngdal Avis treffende valgte i sitt referat fra budsjettmøtet i kommunestyrets møte den 04.06.20.

KrF og H var svanger i forlovelsestiden og spenningen og forventningen var stor blant store deler av folket om hvordan budsjettbarnet kom til å se ut og hvem det kom til å ligne mest på.

Rådmannen uttrykte seg skråsikkert og lovet et stort og robust «barn».

Så, den 12.12.2019 kunne kommunedirektøren, som nå var tittelen hans, stolt vise fram det førstefødte barnet i Rådhuset i Lyngdal. 35 utsendte «vismenn» av folket var til stede og var nysgjerrige på barnets helse. Men da kommunedirektøren ikke hadde tatt med seg noen form for dokumentasjon av faglig karakter, deriblant gentest, var det vanskelig for de vise i salen å kunne komme med klare signaler på hvem barnet lignet mest på.

Alle 35 ble likevel enige om å signere og ta på seg ansvaret som faddere for barnet, selv om papirene var mangelfulle og de visste lite.

Barnet vokste unormalt fort og lignet etter hvert mer på en «gjøkunge lagt i et småfuglrede». Den krevde stadig mer plass og mer føde. Dette gikk ut over de mindre og svakere i redet som etter hvert var i ferd med å bli dyttet ut over kanten. Da barnet skulle til den vanlige 4-måneder kontrollen, viste situasjonen seg å være prekær. Helsetilstanden bar preg av hjertetrøbbel, for barnet viste nå en tydelig hudfarge i blått.

Den 04.06 ble det derfor kalt inn til en ekstraordinær «barnekontroll». Sju av vismennene tilhørte de såkalte rødhjertene. Disse var kjent for å ha varme hjerter som ønsket å dele ut hjelp til alle. De som var svakest og hadde minst, kom i første rekke hos rødhjertene. De satte fram forslag om at hjelpen nå måtte komme inn så tidlig som mulig slik at skaden ikke fikk utvikle seg negativt.

En av mennene hadde evnen til å kunne se fargen og styrken og å tolke viljen som lå i et hjerte. Han kunne der og da ganske fort konstatere at barnet hadde et blågult hjerte preget av mange tomme ord om gode forsetter og med liten yteevne til å løse problemer der behovene nå var størst.

Så skulle de 35 vismennene for andre gang avsi sin mening om barnets helse.

Kommunedirektøren hadde i forkant gått ut med denne garantien: «Siden avvikene er svært store, så er hele det opprinnelige «barnet» blitt gjennomarbeidet på nytt og synliggjort i ny prognose for 2020.»

Dette syntes å gi en beroligende virkning i flokken av vismenn.

Da stemmene ble talt opp, viste 34 seg å være enige om at hjelpen som kommunedirektøren nå foreslo for barnet var enklest og skapte minst splittelse i den store flokken.

Kun en vismann som bar navnet Rødt, sa NEI. Han måtte følge sitt ekte røde hjerte i kjærlighet til de som trengte han mest, selv om han ble stående alene utenfor flokken.

Kommunedirektøren fikk det som han ville igjen!

Steinar Fuglestveit

Les hele saken med abonnement