Sjelden er vel frasen «God jul» mer ektefølt enn når du føler at den ikke strekker helt til.

Karoline Haakonsen (30) er en av mange som går en annerledes julehøytid i møte. Hver uke forlater hun datteren Jenny (4) hos pappa og besteforeldre på Sørlandet for å få livsviktig kreftbehandling i Oslo. I hele høst har hun visst at denne jula ville bli annerledes, og hun har gjort det hun kan for å bevare lyset og håpet i førjulstida. Hun ville skape en god jul for seg og familien, selv om den for alltid vil stå ut som ei tøff tid.

– I år startet vi jula tidlig. Vi brukte de dagene som var gode til å ha juleverksted, handle inn julegaver og se julefilmer i november. Vi gjorde unna julebaksten for flere uker siden, forteller hun.

– Jeg har prøvd å minne meg selv på at vi kan ha det hyggelig selv om vi er i en situasjon vi helst ikke skulle ha vært i. Og huske at det kommer en jul til neste år.

Familien på tre, Lars Andreas, Jenny Elea og Karoline, har vært gjennom en tøff høst. Nå ser de mot lysere tider. Foto: Kreftforeningen

Karolines håp er at hun snart kan ta livet tilbake, sakte men sikkert. At hun kan stå opp om morgenen og følge datteren i barnehagen uten å bli helt utslitt. At hun skal orke dager med lek og moro, konserter og standup-show.

– I 2023, da skal jeg tilbake til livet! Og jeg har planlagt en hel masse feiringer.

Mister du håpet, mister du alt. I Kreftforeningen lever vi for håpet som Karoline beskriver. Vi ser det utspille seg hver eneste dag på norske kreftavdelinger: Leger og sykepleiere tar i bruk kunnskap fra 250 år med kreftforskning som gir håp om et liv etter kreften. Takket være forskning overlever tre av fire kreft i dag. Selv pasientgrupper vi ikke hadde behandling til for bare få år siden, har nå et berettiget håp om å kunne leve lenge.

Selv pasientgrupper vi ikke hadde behandling til for bare få år siden, har nå et berettiget håp om å kunne leve lenge.

Det er dette håpet som henges opp på norske sykehus og sykehjem i disse dager: Håp i form av en stjerne gitt av folk fra hele landet som har støttet Kreftforeningens stjerneaksjon. Stjerna har to oppgaver: Å gi håp og glede til de som må tilbringe jula på sykehus, og bidra til kreftforskning slik at flere kan komme hjem til jul, nyttår og alle andre dager i året.

Håpet er at stjerna skal gi små glimt av lys i ei mørk tid. Den bekymringsløse julefreden er en høy list å strekke seg etter for noen hver. Kanskje gjør vi alle klokt i å gjøre som Karoline, og se etter små glimt av glede i stedet?

Jenny Elea (4) storkoser seg med pepperkakebaking. Foto: Kreftforeningen

For fire år gamle Jenny vil huske en førjulstid der hun og mamma bakte julekaker, lagde julepynt og koste seg med julefilmer. Hun har fått ekstra mye jul i år, fordi de startet forberedelsene så tidlig. Og den tanken er fin å ta med seg når Karoline selv pendler mellom familien på Sørlandet og sykehuset i Oslo midt i julestria. Hun kjenner takknemlighet for det hun har, tross alt.

Og kanskje er det også det vi kan ønske for alle som står overfor en vanskelig jul: Små glimt av glede. Varme fra et barnebarn på fanget. Håp i form av en gyllen julestjerne.

Og alt dette pakker vi inn i den enkle frasen «God jul». I to små ord ligger det mye håp. Ikke minst for dem vi vet får en jul helt utenom det vanlige.

Med ønske om en god jul!

Geir O. Wehus,

distriktsleder i Kreftforeningen