I uken som gikk var det interessant å se på Lister 24 sin Facebook-side, hvordan Lyngdals ordfører Jan Kristensens invitasjon til Pride-feiring fikk et par hundre tommel opp. Samtidig fikk oppslaget  om de to mødre, Malene Foss og Helèn Rosvold Andersen, tusenvis av tommel opp. De har startet et foreldrenettverk som skal jobbe for, at barna skal lære at det bare finnes to kjønn. Faktisk så mange som 3.500 tommel opp og hjerter fikk de to.

Det indikerer at våre politikere er i utakt med den befolkning de er valgt til å tjene.

Men nå er der altså valg 11. september, derfor tenker jeg det er betimelig med et par spørsmål til listetoppene i de partier som stiller ved lokalvalgene.

På verdinytt.no står en interessant artikkel underskrevet av: Fred Andersen, pensjonert MD PhD Ove Heradstveit, psykologspesialist PhD, Marianne Brattgjerd, Første amanuensis, pluss 22 andre helsepersonell. Artikkelen er datert 16. august 2023. Her er altså mye faglig kompetanse og tyngde bak.

Det er formulert som et åpent brev til preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Med tittelen: «Bidrar Den norske kirke til å spre kjønnsforvirring blant barn og unge?»

De deler følgende faktaopplysninger:

«Vitenskapelige fakta om kjønn er entydige. Det finnes kun to kjønn (2). Kjønn er genetisk betinget, og hos 99,97 prosent av levendefødte er det samsvar mellom ytre kjønnsorganer og genetikk.(3). De resterende 0,03 prosent er født med misdannelser. Det finnes ikke noe interkjønn. Ingen kan påvises å være «født i feil kropp». Opplevelse av usikkerhet på egen kjønnsidentitet og kjønnsdysfori er en mental tilstand hos en fortsatt meget liten del av befolkningen og som selvsagt må tas på alvor med omsorgsfull og forsvarlig medisinsk utredning, oppfølging og eventuelt behandling.

Andelen barn og unge som søker hjelp for kjønnsinkongruens har øket med mer enn 1.000 prosent de siste ti årene. Denne økningen sammenfaller i tid med utbredelsen av sosiale medier og økende omtale av «skeiv identitet» i det offentlige rom. Nå bidrar også kirke og skoleverk. Fenomenet med sosial smitte er ikke nytt. Ett aktuelt eksempel er utbredelsen av anorexi.

Barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens, har svært ofte andre psykiske lidelser som anorexi, depresjon, autismetilstander eller psykose. Det store flertallet vil falle til ro i sitt biologiske kjønn etter endt pubertet, noe mange studier har påvist og som foreninger som American Psychological Association og Endocrine Society også erkjenner.» (5) Mange av disse vil bli homofile som voksne.

Det er umulig å skifte kjønn. Hver celle i kroppen bærer et menneskes kjønnskromosom. All behandling med sikte på «å skifte kjønn» er kun kosmetisk imitasjon.

Denne såkalte «bekreftende» behandlingen er irreversibel, livslang, med sterilitet som følge og med risiko for alvorlige bivirkninger og forkortet levetid. Også pubertetsblokkere til barn og unge har alvorlige bivirkninger, bl.a. påvirkes modningen av sentralnervesystemet. Sannsynligheten for komplikasjoner ved kjønnsimiterende kirurgisk behandling er høy.

Det finnes svært få studier av langtidseffekten ved hormonell og kirurgisk behandling. UKOM har derfor i sin rapport slått fast at den kjønnsimiterende behandling som gis, er eksperimentell.»

Viser ellers til denne artikkel i sin helhet. Den kan leses på Verdinytt.no og er åpen for alle.

Vil du som politiker forholde deg til at det bare finnes to kjønn?

Spørsmålene våre politikere bør svare på før valgdagen 11. september er:

1. Vil du som politiker stå opp for disse vitenskapelige fakta om kjønn. Vil du som politiker forholde deg til at det bare finnes to kjønn?

2. Vil du som politiker ta avstand fra den nye ideologien, som Pride og FRI med flere fronter, og som hevder at kjønn er noe vi selv kan velge?

Jeg er overbevist om at tusenvis av velgere, sammen med meg, ønsker svar på ovennevnte spørsmål før vi legger vår stemmeseddel i valgurnen.

Med vennlig hilsen

Ingemann Årikstad-Nielsen