Vindkraft og naturvern

Noen naturinnlegg i media i det siste har gjort inntrykk på meg.

1) En familie på Kjørmo i Hovsherad reddet nærmere 200 froskeegg fra å tørke ut på gressjordet. Familien tok godt vare på eggene som etter hvert utviklet seg til frosk. Dette kaller jeg naturvern på høyt nivå. Dette er ett eksempel på naturvern som hver enkelt av oss kan drive. Jeg synes det er viktig at menneskene tar vare på og verner de aller minste og mest sårbare skapningene i naturen.  De skapningene som er på toppen av næringskjedene klarer seg som regel, så lenge de har tilgang på mat og områder som er fri for menneskenes stadige forstyrrelser.

2) En laksefisker fra Bugøynes i Troms og Finnmark, observerte en død hval som fløt i vannet med et tau rundt seg. Hvalen hadde antagelig druknet etter at den ble fanget i tauverk fra en lenke med krabbeteiner. Dette anser jeg som ett av flere eksempler på at de største og sterkeste skapningene i naturen mister livet på grunn av menneskelig ubetenksomhet. Alle som fisker med garn og lange teinelenker bør være klar over at dette er livsfarlig for naturen.

3) Naturvernforbundet (NNV) v/Peder Johan Pedersen har hatt flere innlegg om naturvern i lokalavisene i det siste. NNV protesterer mot vindkraft, mot nedbygging av strandsonen, mot oljeutvinning i sårbare sjøområder, mot sjødeponier av gruveslam og mot 4-felts motorvei på Sørlandet.

Én ting vil jeg rose Naturvernforbundet for; de er konsekvente i sine protester. Det samme kan jeg ikke si om enkelte populistiske politikere som går imot vindkraftutbygging på grunn av bygging i urørt natur, og samtidig går inn for mer utbygging av hytter, og en formidabel utbygging av ny motorvei gjennom uberørt natur. Ifølge SSB blir rundt 8.000 hjortevilt drept årlig i Norge som følge av påkjørsel av motorkjøretøy.

Jeg mener at utbygging av vindkraftanlegg ikke kan sammenlignes med annen utbygging i naturen. Når anleggsmaskinene og menneskene trekker seg ut av vindkraftanlegget kan naturen re-etablere seg. Sauer kan beite der, og andre dyr kan kanskje føle seg trygge for jegere. Sist jeg var på tur i Tellenes vindpark så jeg friske elgspor i veiene der. Det var under elgjakta i fjor.

Jeg har levd så lenge i Norge at jeg har opplevd strømrasjonering om vinteren da temperaturen var på det laveste. Jeg har opplevd hyppige strømbrudd på grunn av feil i strømnettet. Jeg har opplevd høye strømpriser på grunn av langvarig tørke og tomme vannbasseng. Strømprisene var i en periode så høye at noen eldre folk frøs i hjel fordi de ikke hadde råd til å bruke strøm til oppvarming.

De siste årene, som også inkluderer strøm fra vindkraftverkene, opplever jeg at strømtilførselen har blitt mer stabil. Det er ofte linjeryddere her som holder trærne borte fra strømlinjene. Strømregningen har blitt merkbart lavere, spesielt det siste året. Jeg er glad for at jeg bor i et land der politikerne og myndighetene har fått til dette. Jeg er klar over at mange folk ikke liker å se vindmøller i norsk natur, dette argumentet kan jeg forstå. Men når jeg ser vindturbinene på Lista eller Tellenes fra der jeg går tur i heia, så tenker jeg på at disse utgjør ett av flere tiltak som fører til at vi har nok fornybar energi i Norge. Det tenker jeg at vi alle, og spesielt de som arbeider i den kraftkrevende industrien her i regionen kan være glade for. At FN i sine bærekraftmål anbefaler økte investeringer i vindkraft på globalt nivå bidrar også til at jeg er positiv til vindkraft.

Nils Olav Vågen

Les hele saken med abonnement