Slik bekjemper vi barnefattigdom

Regjeringen gjør store grep for å løfte lavinntektsfamiliene i Norge.

Altfor mange barn og rammes av utenforskap i Norge. Å vokse opp i lavinntektsfamilier gir barn og unge færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv for seg selv. Derfor legger regjeringen nå frem en strategi som skal fremme inkludering, deltakelse og styrke mulighetene til barn i lavinntektsfamilier.

Like muligheter i oppveksten er et helt sentralt mål for regjeringen. For det skal ikke være sånn at levekårsutfordringer går i arv. For å forebygge at fattigdom overføres til neste generasjon, er det avgjørende at barn og ungdom i denne gruppen kan delta på lik linje med andre barn – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, nabolag, sivilsamfunn og i arbeidsliv.

I statsbudsjettet som ble lagt fram nylig, er det solide KrF-avtrykk som vil spesielt bety mye for de som allerede har minst.

Samme dag som regjeringen la frem budsjettet, gikk forbrukerøkonom i Danske Bank ut og erklærte at lavinntektsfamiliene er blant årets budsjettvinnere, hun mente at disse familiene vil merke endringene i statsbudsjettet mest. Budsjettet er et krafttak mot barnefattigdom, mot utenforskap og for inkludering. 

Den viktigste jobben regjeringen har, er å få de mange tusen foreldrene som står utenfor arbeid tilbake på jobb. Arbeid er det viktigste tiltaket mot fattigdom. For den enkelte gir deltakelse i arbeidslivet økonomisk selvstendighet, tilhørighet og sosialt nettverk. Regjeringen foreslår derfor 825 millioner kroner i neste års budsjett til arbeidslivstiltak rettet mot arbeidssøkere, inkludert mer ressurser til NAV.

En families økonomi skal ikke stå i veien for at barn skal bli en del av fellesskapet og oppleve mestring og inkludering. Barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å hjelpe barn ut av fattigdom. KrF har nå for andre gang kjempet inn en historisk økning i barnetrygden, denne gang på 3600 kroner i året per barn opp til fylte 6 år. Økonomien er ofte dårligere i barnas første leveår, mye fordi mange er i etableringsfasen. Derfor er det riktig å begynne med de yngste barna, og for barn over 6 år utvides nå ordningen med fritidskort.

For å ytterligere lette byrden for de som har minst, vil vi gi 157,7 millioner kroner for å gjøre SFO-ordningen billigere for lavinntektsfamilier. Pengene skal gå blant annet til å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til å også gjelde tredje og fjerde trinn.

Det er dypt urettferdig at noen barn og unge har færre muligheter enn sine jevnaldrende til å skape et godt liv, bare fordi foreldrene tjener mindre enn andre, fordi de har en aleneforelder, har sykdom i familien eller fordi foreldrene er fra et annet land og ikke har fast arbeid. Dette handler om nærmere 111.000 barn i Norge som vi ikke har råd til å la være å satse på.

Kampen mot barnefattigdom er på ingen måte over, men dette budsjettet vil være et stort steg i riktig retning. For ingen barn skal føle seg utenfor.

Jon-Are Åmland, varaordfører og gruppeleder for Lyngdal KrF

Les hele saken med abonnement