Mange har en sterk oppfatning at jeg, Jan Broder, er IMOT vindmøller. Det stemmer overhodet ikke. Jeg synes vindmøller er både vakre, de har sjel og forteller en historie. De hører med i kulturlandskapet og skaper et fantastisk inntrykk, som jeg som hobbyfotograf setter stor pris på. Kun en sjelden gang har jeg kommet over en vindmøllepark. Den er ganske spesiell og finnes kun få steder. Så for å være helt sikker, slo jeg opp i leksikon for å verifisere min oppfatning av hva vindmøller faktisk er? Joda, ganske riktig: «Vindmølle er en vinddrevet mølle for maling av korn, mineraler og annet» Så da vet vi det folkens. Vindmøller er vindmøller, og har ingenting med dagens vindkraft å gjøre!
Så hvorfor tas ordet «vindmøller» inn i prosessen rundt vindkraft? Det korrekte ordet burde være «vindturbiner» eller «vindgeneratorer». Joda – en hører fort forskjellen. Ordet «vindmøller» er positivt ladet som et bilde vi kjenner igjen. «Vindturbin» er det noe mer mekanisk over, noe som durer og går rundt. Mye støy. Godt synlig. Og en vindmøllepark er noe helt annet i dag enn det selve ordet egentlig forteller. Her menes et større industriområde lagt til rette for vindkraftproduksjon ved hjelp av vindturbiner. Det er massivt, svært arealkrevende - og i Norge med store inngrep i naturen gjennom tilrettelagt infrastruktur. At et enkelt lite ord: «vindmøllepark» - plutselig skal bety noe helt annet er et kunststykke i seg selv. Ganske bevisst bruk av ordvalg for å forføre oss inn i en illusjon om at denne fornybare energiformen i Norge er grønnere enn alt annet. Slik er det jo aldeles ikke.
I utlandet har de lange tradisjoner med vindmøller, mens vi i Norge brukte annen teknikk på å kverne korn gjennom bruk av vannkraft. I flere hunder år har vannkraft vært VÅRT naturlige valg– og er like naturlig i dag. Norge er et kupert land med mye elver og fossefall. Våre forfedre har utnyttet dette godt - til stor fordel. Det flate kulturlandskapet lengre sør i Europa manglet disse fossene og elvene. Derimot har de mye vind – og i mangel av bedre alternativer, så ble det naturlig å satse på vindkraft. I Europa var vindkraften enkel å utvikle, lite arealkrevende og flere møller kunne bygges tett sammen. Kort vei fra produsent til forbruker. Og var enkle å sette opp.
Slik har også moderne vindkraft blitt utnyttet i store deler av Europa. Landskapet er jo det samme, vinden blåser fremdeles – men våre krav til effektiv bruk er endret. Ulempene er at kraftproduksjonen ikke er stabil eller kan lagres. Likevel ser en vindkraftproduksjon som en naturlig del av fornybar energi i det grønne skiftet - som kjærkommen tilleggskraft til annen kraftproduksjon. Dette fordi de mangler gode alternativer. Ny vindkraftteknologi fører dessverre med seg noen negative sider der anlegg som legges nær folk. Løsningen er å bygge ned vindkraft nær tettsteder og byer, og flytte produksjonen ut på landet. Eller til andre land som f.eks. Norge, for så å hente kraften tilbake gjennom kabler til moderlandet. De må ha hatt veldig gode grunner for dette. Må unders hvilke?
I vårt land er det annerledes. Vi kan ikke sette opp vindturbiner nede i daler og juv. De må stå fritt – og da har vi dessverre bare fjelltoppen å tilby. Vindkraft er veldig arealkrevende når en kun kan benytte fjelltoppene og åskammer. Så kommer en dominerende infrastruktur i tillegg og både fordyrer kostnadene og ødelegger naturen. Forbrukerne ligger lang unna og på veien dit gjennom km med kabler forsvinner mye av kraften. Vindforhold i Norge er mildt sagt varierende. Enten blåser det for mye – eller for lite. Mao ustabilt - med det resultat at vi må regne ca. 30 prosents effekt i våre vindkraftanlegg – pluss kompensasjonskraft fra vannkraft. Vi har helt andre ressurser vi kan utvikle som både er mer natur-vennligere, renere og mye mer effektive. Stabilitet og pris er også viktig – og i så henseende VAR vannkraften vår unik. Få land hadde en slik ressurs. Folkets ressurs.
Hvorfor satses det på vindkraft i Norge? Jo – økonomiske støtteordninger og gunstige avskrivingsregler stimulerer investorer til lettjente penger. Og naturen får de kjøpt billig! I senere tid har vi sett hvilke langsiktige ringvirkninger en slik nedbygging av landet betyr for både folk og næring.
Den store taperen er folket vårt og naturen vår. Storkapitalen og markedsliberalisme styrer våre politikere i feil retning. Fosen-saken er et godt eksempel på det og et klart nederlag i så måte. Men du verden hvor vanskelig å innrømme, selv om jeg frykter at resultatet ikke oppfyller ønske til de involverte. Vi kan alle lære litt av ungdommen foran døra til Energidepartementet. Andre lokalsamfunn i Norge har også sett baksiden av vindkrafteventyret. Allerede har utenlandske vindkraftutbyggere blitt skeptiske til satsing på vindkraft i Norge, når de ser motstanden som vokser i landet. Lokalt engasjement imot vindkraft hjelper. Våre lokale politikere som vi treffer på gata, på butikken, i byen, ja som vi kanskje jobber sammen med – si ifra hva du tenker om lokal vindkraft. La de få høre din stemme. Så går de ikke i samme fella som de politikerne som la igjen vettet sitt hjemme, da de fikk utlevert en taburett på Stortinget ved siste valg. De er valgt av folket!
Vindkraftproduksjon i Norge er lite effektivt, ustabilt, ikke regulerbart, svært arealkrevende og har helsemessige negative sider.
Vindkraftproduksjon i Norge er lite effektivt, ustabilt, ikke regulerbart, svært arealkrevende og har helsemessige negative sider. Og skaper enorme inngrep i naturen vår.
Jan Broder Dahl
Det store kraftrøveriet. Del 1