– Denne stortingsmeldingen var trist lesing

Det er høy temperatur i vindkraftdebatten for tiden, og mange av oss håpet den
Stortingsmeldingen om vindkraft som Regjeringen la fra 19. juni skulle dempe den. Men dessverre ble den en stor skuffelse, og det er ingen grunn til å forvente mer ro i tida som kommer.

Vi i La Naturen Leve kommer tilbake med en grundigere høringsuttalelse, men her presenteres våre hovedinntrykk av meldingens manglende helhetstenking og faglig kvalitet. Den fremstår som svaret på et bestillingsverk til Norges vassdrags- og energidirektorat fra i fjor. Hvordan kan norsk vindkraftutbygging fortsette omtrent som før, men med mindre lokal motstand og færre konflikter.

Manglende vilje til helhetlig energipolitikk
Meldingen drøfter ikke det helt grunnleggende spørsmålet: Er mer vindkraft overhodet nødvendig i vannkraftlandet Norge? Det er påvist av sentrale forskningsmiljøer ved NTNU at vi vil får mer enn nok kraft i årene fremover. Særlig viktig vil det være med en kraftfull satsing på energieffektivisering/sparing, der det ansees et potensial på minst 40 TWh. Dette nevnes knapt i meldingen. Heller ikke gis en faglig holdbar fremstilling av potensialet ved oppgradering/utvidelse av eksisterende vannkraftverk, som bare i begrenset grad medføre naturinngrep. Kombinert med allerede store kraftoverskudd (ca. 15 TWh årlig) og økende
nedbør, vil det være rikelig med kraft til å dekke den nødvendige elektrifisering av Norge og til å gi viktige klimabidrag til våre europeiske samarbeidspartnere. Det er derfor oppsiktsvekkende at meldingen sier: Det er fortsatt mulig å bygge ut og oppruste deler av vannkraften, men det er vindkraft som i dag utgjør det største potensialet for ny fornybar kraftproduksjon i Norge.

Manglende rolleforståelse
Stortingsmeldingen tar ikke opp rolleforståelsen i vindkraftpolitikken. Den gir ingen klargjøring av NVEs rolle som fagorgan. Vi ser at NVE ofte markedsfører vindkraft vel så ivrig som utbyggerne. Det kan ikke være NVEs rolle, og de har fått massiv kritikk for dette. NVE bygger samtidig sine avgjørelser på konsekvensutredninger foretatt av konsulentfirmaer som dels er medlemmer, dels styremedlemmer i vindkraftforeningen NORWEA, som arbeider aktivt for å fremme mer vindkraft!

Vurdering av naturverdier
Naturmangfoldloven pålegger at hensynet til samlet økologisk belastning skal tas og at føre- var-prinsippet skal anvendes når kunnskap mangler. Dette har vært en stor svakhet i konsesjonsbehandling av vindkraft, bl.a. fordi energimyndighetene har stått fritt til å fortolke denne loven. Meldingen berører ikke denne svakheten, og ser heller ikke behov for bedre kunnskap om samlede belastninger som trekkende bestander av fugl og flaggermus påføres i sine sesongvis trekk gjennom til dels mange vindkraftanlegg. Mange av disse bestandene er allerede i kraftig nedgang! Sjøl om meldingen foreslår tettere samarbeid mellom berørte direktorater, foreslås avgjørende myndighetsforhold opprettholdt. I meldingen sies også: Det fremgår samtidig en forventning om at fylkeskommunene og kommunene legger til rette for en bærekraftig utvikling i fjell og
utmark. Her er det i meldingen forståelig nok ingen kildehenvisning, siden fagmiljøene har vist at det er det stikk motsatte som i praksis skjer. og natur og jord nedbygges som aldri før. At Regjeringen har «vingeklippet» fylkesmennenes anledning til å reise innsigelser av miljøhensyn i arealsaker bedrer naturligvis ikke situasjonen for miljø og bærekraftig utvikling.

Lovverk som grunnlag for lokal medvirkning
Da konsesjonsbehandling av vindkraftverk ble flyttet fra Plan- og bygningsloven til Energiloven i 2009 ble lokalsamfunnene redusert til en høringsinstans. Kommunene er våre viktigste samfunnsaktører i all annen arealforvaltning, og bygging av så vel motorveier som flyplasser skjer med kommunene som sentrale planaktører. Regjeringen har fått sterke politiske og faglige anbefalinger om å endre dagens planpraksis og overkjørsel av lokalsamfunn, som er grobunn for mye av den lokale fortvilelse og sinne som har kommet til uttrykk. Disse anbefalingene om å vurdere tidligere plan- og forvaltningspraksis overhøres.

Splittede lokalsamfunn
Stortingsmeldingen tar ikke opp en utfordring som splitter de mange berørte lokalsamfunn.
Det vil fremdeles være slik at de som stiller sin eiendom til rådighet for reising av
vindturbiner får godt betalt, mens de øvrige i lokalsamfunnet som får regningen i form av reduserte materielle verdier og livskvalitet ikke tilgodeses.

Næringsutvikling
Det sies i meldingen: Utbyggingen legger grunnlag for arbeidsplasser, og industri- og næringsutvikling basert på våre fornybare ressurser. Dette er en påstand med svært tynn dokumentasjon og i strid med både erfaringer og norsk forskning, eksempelvis fersk forskning fra Norges Handelshøyskole. Negativ påvirkning av reiselivsnæringen bagatelliseres i meldingen, til tross for at f.eks. NHO Reiseliv har påpekt dette som en stor utfordring.

Avvikling av vindkraftanlegg?
En stor svakhet ved meldingen er at den ikke tar opp et spørsmål kommunepolitikere og lokalbefolkning lenge har vært svært opptatt av. Hva skjer hvis et vindkraftverk går konkurs eller nedlegges? Dagens konsesjonsregime forutsetter at utbygger stiller garanti for opprydding og tilbakeføring i løpet av det 12. driftsåret – men sier ingenting om det økonomiske ansvaret ved konkurs eller nedleggelse før dette. Det stilles heller ingen krav til garantiens form, innhold eller størrelse. Med dagens eierstruktur i norske vindkraftverk, der de aller fleste eies av utenlandsk kapital med uoversiktlige eierforhold i såkalte skatteparadiser, er det ingen selvfølge at opprydding ved konkurs eller nedleggelse blir noen enkel affære.

Denne stortingsmeldingen var trist lesing og dessverre bensin til et allerede brennende bål!

Tor Punsvik, styremedlem i La Naturen Leve

Les hele saken med abonnement