Korona-tider

Siden det er koronavirustider, har jeg noen tanker om dette.

Folk er jo så voldsomt opptatt av dette evinnelige viruskrypet som nå har erobret hele verden, nei forresten, det har det ikke, ikke ennå i alle fall.

På Svalbard har det ufyselige krypet ennå ikke vist seg. Det har vi nemlig sjekket, og tar jeg ikke aldeles feil, så tror jeg nok at den norsk-eide Bovet-øya nede i Sørishavet også skulle være en relativ trygg plass å oppholde seg, hvis en har godt med tøy med seg i alle fall. Det er også to andre trygge muligheter, nemlig Nord- og Sydpolen.

Hvorfor skulle nå disse plassene være trygge, spør du kanskje. Det er ikke så vanskelig å svare på. Jeg drister meg til å anta at koronaviruset antagelig ikke tåler all verdens med kulde, og derfor raskt vil fryse ihjel på de nevnte stedene.

Det eneste som nå i teorien kan ødelegge dette, er om viruset skulle finne på å mutere til eksemplarer som tåler hard frost og sprengkulde, men det er slett ikke sikkert at viruset vil komme på slike tanker.

Men nå vil jeg tillate meg å komme med noen små koronahistorier her. På en butikk her i Lyngdal satt det en hyggelig kar der i kassa.

Han hadde hansker på hendene, og så spurte jeg like godt om det var noe hjelp i å sitte med hansker i kassa. Han vedgikk at det var det i grunnen ikke, men han gjorde det for kundenes skyld, sa han.

Så var det en butikk, også her i Lyngdal som hadde plassert ei kasse med blomkål utenfor butikkvinduet. «Blomkål fra ITALIA», sto det på kassa.

Jeg holdt på å snu i døren.

Tenk å skremme kundene på denne måten! Jeg antar at dette var lite lønnsomt, siden Italia i skrivende øyeblikk ligger helt på toppen i smittede personer av en ikke ukjent virus.

Helt til slutt kom det for meg en tanke her. Alle vet at kineserne innehar en ubehagelig verdensrekord i virus-smittede personer. Hva om jeg møtte fem kinesere på gaten i Lyngdal. Hva ville jeg da gjøre?

Jeg ville bukke høflig og gå i en stor bue rundt de fem.


Tor Ole Rønning

Les hele saken med abonnement