Men er det mengden bibelkunnskap som til sist er den avgjørende faktor i livet vårt? Eller er det de gode gjerningene våre som frelser oss, den dagen vi må ta farvel med livet her på jorda? Ingen av delene.

Tenker ofte på røveren på korset. Vi vet hvor han befinner seg. Jesu ord på korset er helt tydelige: I dag skal du være med meg i Paradis!

Men hva hadde røveren? Bibelkunnskap? Neppe! Ikke hadde han gode gjerninger heller. Det var jo på grunn av onde gjerninger han hang der ved siden av Jesus.

Han begynte jo først, sammen med den andre røveren, å spotte og ydmyke Jesus. Men noe skjedde med ham der på korset.

Han fikk se seg selv. Vi får bare det vi fortjener, sa han. Men denne Jesus har ikke gjort noe som fortjener døden.

Og i sin nød, vender han seg til Jesus og sier: Tenk på meg når du kommer i ditt rike! Det var det hele.

Jeg er ikke imot bibelkunnskap. Men det i seg selv frelser ingen.

Jeg er ikke imot bibelkunnskap. Men det i seg selv frelser ingen.

Likevel vil jeg oppmuntre alle til å finne fram Bibelen, om det er på bibel.no eller det er en håndfast bibel. De beste timene i mitt liv, er når jeg kan lese Guds Ord. Det gir håp, styrke, mot, kraft. I Guds nærhet kan jeg søke råd når livet er vanskelig. Jeg har et sted å gå med både gleder og sorger.

Hvis en ikke har anledning til å gå til kirke eller på møter, så er der mange fine program å lytte til på P7, Bedehuskanalen, Misjonsradioen osv..

For tiden lytter jeg daglig til Øivind Brakvatne.

Selv om han døde for over tyve år siden, ligger der en full gjennomgang av Bibelen i mediarkivet hos P7. Veien gjennom Bibelen, har han kalt programmet.

For meg er dette til god hjelp, for jeg er ikke utlært.

Bare et tips!

Vennlig hilsen

Aud Karin Berntsen