Hvis jeg ikke husker feil, så er det i år 33 år siden Nelson Mandela ble løslatt, etter å ha vært fengslet i 27 år.

I år er det også 60 år siden Martin Luther King holdt sin «I have a dream»-tale.

I 1988 ga det norske bandet Return ut sangen «Change The attitude», og i 1991 kom Michael Jackson med «Black or white».

I generasjoner har vi lest og lært om slavehandel, frigjøring av fargede - om kamp for likeverd. Muligens en naiv og barnslig tanke, men ting burde vel være bedre?

Begynnelsen av 90-tallet blir også husker for Rodney King saken - som har blitt et symbol på diskriminerende og rasistisk politivold.

Men det stoppet ikke der...

I 2020 spredte setningen «I can’t breathe»/ «Jeg klarer ikke puste» seg som ild i tørt gress. Nok en gang... Nok en gang en tragisk, urettferdig og grusom hendelse.

Igjen - en barnslig tanke.

Hvordan kan det fortsatt skje at raseproblematikk fremdeles finnes

Ahmed kan vel ikke hjelpe for at han er født i Marokko - og av den grunn har gylden hud? Kan Rosita hjelpe for at håret er svart som natta..og huden såkalt lysebrun. Mehmet som kom som flyktning til Norge fra Somalia - kan han hjelpe for at han er mørkhudet?

Er jeg heldig fordi mine foreldre er norske og at jeg er «hvit»?

Mennesker som meg, bare en annen farge får ikke jobb fordi de ikke er hvite. I mange land har fargede fortsatt problemer med å finne boliger - til og med i land hvor deres aner var der lenge, lenge før de hvite kom.

Har alltid frontet «Du er verdifull». Ja, DU er verdifull uavhengig av farge og nasjonalitet!

Ja, jeg har tro på at der skal bli slutt på skulende blikk, på jenta på bussen - hun med krusete kullsvart hår, hun som bare er på vei til skolen.

Mennesker er rare, vi kan høre på musikk - sunget og utgitt av alle folkeslag. Vi heier på, og har våre fotballag vi heier på - uavhengig av hvor spillerne kommer fra... Da er det liksom ikke så nøye.

Jeg har venner, gode venner fra Sør Amerika, Asia og Afrika.

Jeg har sett og opplevd rasisme på grusomme måter - nei, slavehandelen finnes ikke mer, blandede skoleklasser er normalt, man har ikke oppmerkede plasser for hvite og fargede på bussen.

Vi vet at om huden fjernes, så er vi omtrent like. Vi vet at alle har samme følelser, samme sorger og gleder. Vi vet at intelligensen, mål og tekniske framskritt er de samme - uavhengig av hvilket land du kommer fra.

Har vi kommet lenger?

Har vi Martin Luther Kings tale i minne når en treffer mennesker fra andre deler av verden?

Jeg håper det..for; I have a dream!

Hanne Veronica Martinsen