Formannskapet hadde 15/2-24 avtalen med Lindvirke oppe til vurdering. Det var ikke en gjeng som boblet av entusiasme over at store og små næringsaktører nå har samlet seg og virkelig vil utvikle kommunen. Snarere tvert i mot var det skepsis og frykten for å miste hånda på rattet. Nærings- og reiselivssjef holdt et godt innlegg og la vekt på de synergieffekter man kan få av en slik organisering. Kommunedirektøren prøvde seg forsiktig med at ting må jo få gå seg til.

Jau, det blir sikkert bra, men...

Ap ville at kommunen skulle drive med innovasjon og «finne på ting». De ville ha milepæler og rapportering fra første stund og ditt og datt. KrF synes arbeidet i kommunen de siste årene hadde vært veldig vellykket og at man kanskje nå så resultater. Frp var opptatt av hva som «ble igjen» i kommunen, at det var gråsoner og at man måtte ha styringen. Ordfører var redd man mistet viktig kompetanse hvis saken ble utsatt, og synes dèt ville være særdeles rotete av formannskapet.

Høyre var kanskje den som tydeligst sa at det ville være ugunstig å ha en toppstyrt administrasjon.

Frp var også opptatt av at man må føre en ansvarlig økonomisk politikk, og det er et godt utgangspunkt. De puttet jo nettopp penger på bok slik at «Spis med en venn» kunne kanselleres.

Tillit eller detaljstyring?

Politikere bør ikke drive med fag og detaljer, det har vi administrasjon og svært kompetente næringsdrivende til å gjøre. Det er nettopp i gråsonen, eller skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og næring at innovasjon og utvikling skjer. Men da må det være VI, ikke OSS og DEM.

Hvorfor snur man ikke på det, hvorfor kan ikke politikerne juble og si SÅ BRA! hva kan VI gjøre for å hjelpe dere frem, hvordan kan VI tilrettelegge slik at vi lykkes i fellesskap og samtidig jobber etter vedtatte planer. Politikerne burde sette seg rundt ett bord og drive litt selvrefleksjon. Hva bør innbyggerne og næringen forvente av oss, hvor skal lista ligge på hva vi bør levere. Har vi levert godt nok?

Planer, la oss se litt på dem

En hver kommune har overordnede planer med konkrete mål og strategier. I tillegg er man pålagt å ha en planstrategi, og normalt utarbeides denne i etterkant av valg. Planstrategien gir en oversikt over hvilke planer man ønsker å utarbeide i prioritert rekkefølge. Forrige planperiode var dermed 2020-2023

Kommuneplanens samfunnsdel (2018-2030) skriver at Næringskommunen Farsund skal være fristende og nyskapende.

Næringsplan (2015-2020)

Den er utdatert, det ble vedtatt at den skulle rulleres i 2021 med begrunnelse; mye har skjedd/ mye er endret og vi må ha en plan som ser inn i fremtiden, slik vi ser det. Det hadde de visst ikke tid til.

Videre sier den utdaterte næringsplanen følgende: Kompetanse- og utviklingskommunen Farsund. Farsund kommune har fokus på god ledelse og anvender kjente styringsprosesser. Hver sektor i kommunen deltar i faglige fora og utviklingsprogrammer. Næringslivet i kommunen er innovativt og har god kompetanse (les: bl.a Lindvirke)

Mål: Kompetanse- og innovasjons-miljøene i kommunen er godt kjent!

Strategi: Farsund tilrettelegger og er lett tilgjengelig for utvikling av eksisterende og etablering av ny virksomhet: Legge til rette gode møteplasser for næringslivet, og en god organisering av mottaksapparatet for nye ideer og initiativ.

Alle disse planene har jo runde formuleringer og skal ikke følges slavisk, men det finnes helt konkrete mål og strategier som man ikke har levert på, eller lovet i overkant av hva man har levert. Det må nevnes at et ca 20 næringsdrivende deltok i dette arbeidet, og planen er bra!! I tillegg til politikere og administrasjonen.

Kulturplanen ble utdatert i 2020, den bør nevnes fordi kulturturisme, arrangementer og aktiviteter henger sammen med liv og røre i den flotte kommunen vår. Tiden løper fra oss, og vi er på overtid for å få dette på plass.

Jeg håper politikerne kjenner sin besøkelsestid og opptrer som en katalysator og ikke en bremsekloss!

Æ he trua, ikje nødvendigvis på vårherre, men på Lindvirke og de dyktige næringsdrivende i kommunen. Jeg håper politikerne kjenner sin besøkelsestid og opptrer som en katalysator og ikke en bremsekloss!

Gøril Onarheim

Farsundspatriot