Til barnas beste

Regionavisen Lister setter i de neste ukene et bredt fokus på barnevern i Lister. Reportasjene er grundige dokumenter inn et av de meste lukkede rom i norsk virkelighet: Når familien ikke fungerer. Du får møte modige mennesker som forteller om livet og opplevelser fra alle kanter i barnevernet, både barna det gjelder og de ansatte som jobber til barns beste.

Samtidig som Lister forteller historiene fra et lokalt perspektiv, er det barnevernet i Norge særdeles hardt ute å kjøre som system. Regjeringsadvokaten opplyser at Norge er klaget inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i 30 saker som gjelder barnevern. Norge er til nå dømt i to og frikjent i to barnevernssaker i EMD. Ifølge Norges Institusjon for Menneskerettigheter har EMD har gjennom årene mottatt rundt 1.600 klager mot Norge, og av disse er 44 saker tatt opp til behandling. I 29 av sakene kom domstolen til at norske myndigheter hadde krenket menneskerettighetene. Dette er forholdsmessig lave tall sammenlignet med de fleste andre stater. Derfor er 30 ferske saker om barnevern kritisk for Norges omdømme som velferdsstat.

Barne- og familiedirektoratet erkjenner at saksbehandlerne i Norge ofte har for dårlig forvaltningskompetanse og at små kommunale fagmiljøet kan være uheldig. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har nylig måtte svare for seg i Stortinget og sier selv at barnevernet har «store utfordringer». Regjeringen jobber med å lage en ny barnevernlov som skal være klar i 2021. Der blir menneskerettigheter satt i sentrum, ifølge statsråden.

Barnevernet er et lukket system som trenger kontroll. For barn, og foreldre, handler inngrep fra myndighetene om både rettssikkerhet og menneskerettigheter. Barnevern er fortsatt tabubelagt, og i debatten om Norge gjør rett eller galt må det alle viktigste fokuset fortsatt være: Til barnas beste. Systemdebatten må ikke skape vegring for å melde fra om bekymring for om barn ikke har det bra.

Les hele saken med abonnement