«At innbyggerne reagerer og synes det er ekkelt å ha rovdyret så tett innpå seg er forståelig»

Fylkesmannen i Agder har gitt tillatelse til å skadefelle en ulv som kan ha skadet eller drept opp mot 20 sau på heia mellom Eiken og Kvinesdal. Inne i heieområdene mellom Hægebostad, Kvinesdal og Eiken er det for tiden flere tusen sau på beite i noen av de beste beiteområdene i landet. Statens Naturoppsyn har foretatt inspeksjon av området, og på to av sauene er det antatt sikkert at det ulv som har tatt dem.

ULVEN er med jevne mellomrom fritt vilt i Agder fylkene. Det som nå er er gitt er en skadefellingstillatelse. Det innebærer at det kun er medlemmer av det faste interkommunale skadefellingslaget som kan delta i jakten. Fellingstillatelsen nå gjelder kun én ulv. Direktoratet for Naturforvaltning, Stortinget og ellers den jevne innbygger har motstridende oppfatninger av om ulven har noen plass i i naturen.

DET FINNES en beskjeden ulveflokk i Norge på rundt 50 dyr. Ulven streifer på tvers av Sør-Norge og slik sett er det et paradoks at et dyr som er sultent og på gjennomreise skal drepes. De siste 40 årene har Norge forvaltet felling av rovvilt på ulikt vis og tatt hensyn til folkemeningen. For åtte år siden var det en lav terskel for å felle ulv i Agder, mens Hedmark hadde høyere terskel. Forskjellen skapte store bølger og tilløp til borgervern mot ulv. Rovdyret er ikke spesielt farlig, men har en ekstra dimensjon ved seg. Ulv knyttes følelsmessig til risiko for liv og helse for mennesker. Ulv er ikke farlig for mennesker. Miljødirektoratet opplyser at sist gang det ble drept et menneske av ulv i Norge var i 1800. Da var landet i union med Danmark.

AT INNBYGGERNE reagerer og synes det er ekkelt å ha rovdyret så tett innpå seg er forståelig. Det samme følelsen har sauebønder som frykter at gråbein jafser i seg verdiene deres. Samtidig bør det være rom for rovdyr i norsk natur, i alle fall når de ikke utgjør noen reell fare for mennesker.

Les hele saken med abonnement