«Det er enormt mye plastsøppel i havet og langs strendene våre»

Oppvåkningen for klima og miljøet - og da særlig problemet med plast og mikroplast i havet - skjer også i Lister-regionen. I hele forrige uke jobbet elevene ved Farsund ungdomsskole nesten utelukkende med denne problematikken. Mange av dem fikk en aha-opplevelse etter å ha sett søppelproblemet på nært hold - både ute langs sjøkanten og i klasserommet der plastbiter blant annet ble funnet i buken på fisker som de dissekerte. De har sett det mange av oss som bor i kystkommunene i Lister-regionen har erfart før dem: Det er enormt mye plastsøppel i havet og langs strendene våre.

STRANDINGEN AV en død hval på vestlandskysten våren 2017 ga en støkk i mange nordmenn. Det gedigne havdyret hadde 30 plastposer i magen. Saken fikk stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonale medier. Hvalen ble på mange måter et symbol på hva vi må kjempe mot i denne miljøkampen. Hendelsen ga mange en oppvåkning. For flere ble den kanskje også et vendepunkt i forhold til egne holdninger og atferd når det kommer til plastproblemet.

PROSJEKTET Havmonsteret hadde også sitt utgangspunkt i denne hendelsen. Daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesens uttalelse om at «Det ekte Havmonsteret er av plast» trykket prosjektledelsen til sitt bryst og gjorde til sitt mantra. Et stort apparat har vært i sving når timeplanen på den lokale ungdomsskolen har blitt oppløst en hel uke. Både kommunen, Skjærgårdstjenesten, renovasjonsselskapet, friluftsrådet, Lister Våtmarkssenter, Statens Naturoppsyn, Universitet i Agder og lokale næringsaktører har spilt på lag. Opplegget er imponerende og et eksempel til etterfølgelse. Alle Lister-kommunene bør snarest få inn en tilsvarende uke i årshjulet på ungdomstrinnet.

FOR PROSJEKTER som dette er trolig langt mer effektfullt enn klimastreikene som skolebarn gjennomførte tidligere i vinter. For det må konkret handling til for å bekjempe monsteret i havet. Og det må begynne med enkeltmennesker. At dagens unge får erfare det på kroppen og at dette igjen skaper et engasjement, gir håp for fremtiden. – Skremselspropaganda hjelper ingen, men med kunnskap har man muligheten til å endre noe, uttalte lærer og prosjektleder Agnethe B. Salvesen i lørdagsavisen. Hun har rett.

FORHÅPENTLIGVIS vil et de unges kunnskap om plastproblemet også sige inn og påvirke foreldregenerasjonen. Selvsagt må også myndighetene våkne opp og ta tak - både i Norge, og ikke minst i en rekke andre land. Men det må først starte med den enkelte. Alle kan vi ta små, enkle hverdagsgrep for å bidra i denne monster-kampen.

Les hele saken med abonnement